Bokanmeldelse:
Skymning över Budapest. Historien om Raoul Wallenberg och kampen för människoliv 1944-45
Gellert Kovacs
Carlson
367 sider
Det har i årenes løp kommet ut mange bøker og filmer om den svensken som kanskje er mest internasjonalt kjent, men få bøker har beskrevet hendelsene så nøye som dette med utgangspunkt i et ungarsk perspektiv. Ungarn, hvis lange historie går mange århundrer tilbake, har vært preget av flere nasjonale tragedier. I flere århundrer var det først under osmansk og senere habsburgsk styre. Habsburgerstyret preger Ungarn den dag i dag. Den tyske minoriteten som befant seg der kom til å påvirke den ungarske kulturen sterkt.
Det som skulle bli det virkelige vendepunktet for Ungarns del var det endelige tapet under første verdenskrig, da dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn ble delt og keiseren gikk av. Ungarn skulle, som mange stater etter verdenskrigen, gå sin egen vei. Også i Ungarn kom det til å rase en kortere borgerkrig mellom ulike grupperinger, der hvite under admiral Miklos Horthy og røde kommunister under Béla Kun kjempet om makten over landet. Overgrep ble begått på begge sider, og den antisemittiske retorikken var vanlig.
Tyskland som hadde vært alliert med dobbeltmonarkiet under keiserdømmet, ble en gavmild alliert som ble verdsatt i Ungarn. Det ville påvirke historien lenger frem i tid. I lys av dette blir man ikke overrasket over at det ble en allianse mellom Adolf Hitlers Tyskland og Horthys Ungarn, en videreføring av alliansen mellom landene fra første verdenskrig. Horthy var i bunn og grunn en anglofil til forskjell fra mange andre i Ungarn. Han hadde en militær karriere i det Østerrikske dobbeltmonarkiets marine, der han ble admiral. Han var også det som betegnes som ”salong-antisemitt”, med et ganske vaklende selvbilde, spesielt på slutten av sin regjeringsperiode. Landet som han styrte, under tittelen regent, var på mange måter et sen-føydalt land der jordeiere og adelen hadde stor innflytelse. Det er fra og med 1920 at den såkalte Horthy-perioden i ungarsk politikk tok til.
Ungarn og dets latente antisemittisme er noe som dessverre har gjenoppstått under perioder med samfunnskollaps. Det har igjen blitt aktuelt også i disse dager. Antisemittisme og hat mot romfolk florerer igjen i Ungarn. Forfatteren beskriver utførlig hatet som rådet på 40-tallet. Dette hatet hadde ikke forhindret at fremstående jøder hadde hatt posisjoner i samfunnet. Et eksempel er Samu Hazai, offiser i den ungarske hæren og senere forsvarsminister under første verdenskrig.
Ungarn, som gikk ut av dobbeltmonarkiet etter verdenskrigen, hadde en rekke av både økonomiske og idémessige problemer. Disse ble på ingen måte ble bedre under de økonomiske problemene som preget slutten av 20-tallet i hele verden. Antisemittiske stemninger lå latent i landet, noe tyskerne ikke var sene med å utnytte under krigen. Det var en, på mange områder, mentalitetsmessig gammel nasjon som inngikk en allianse med Tyskland. De deltok som en viktig del i aksemaktenes arméer under invasjonen av Sovjetunionen; blant annet var ungarske styrker plassert utenfor Stalingrad i 1942.
Forekom det før Tysklands fall i 1945 noen motstand mot den veien man var på? Misnøye med den grufulle antisemittiske politikk hadde allerede blitt diskutert, av blant annet Illona Edelsheim-Horthy. Hun var enken till István Horthy og nær fortrolig av sin svigerfar og av István Bethlen som var tidligere statsminister. Det forekom naturligvis flere tilfeller; den ungarske motstandsbevegelsen MFM spilte en tydelig rolle i disse månedene da Raoul Wallenberg arbeidet i Ungarn.
Ungarn skulle også bli en arena for både de allierte, som med varierende resultat forsøkte å skape en motstandsbevegelse, og de ulike nøytrale landene, blant annet Sveits, Spania og Sverige.
I Stockholm arbeidet en desillusjonert Raoul Wallenberg, som drømte om å skape noe mer enn den vanlige hverdagstristessen. Han deltok i det stockholmske hjemmevernet, men det ga ham ikke det han lette etter. Sjansen skulle omsider komme, da amerikanerne lette etter folk som kunne komme seg til Ungarn og hjelpe til. Raoul Wallenbergs fremste sponsor var den OSS[1]-tilknyttede etterretningsmannen Iver C. Olsen, som lette etter en passende kandidat til å reise til Ungarn. Med støtte fra amerikanske interesser kunne etterhvert Raoul Wallenberg reise ned. Også Sveriges offisielle linje hadde etterhvert endret seg, da man tydelig så at det ble en alliert seier i Europa.
Mytene og legenden om Wallenberg har i blant blitt overdrevet av ulike årsaker, men faktum er at over 8000 jøder ble reddet av beskyttelsespassene som Wallenberg delte ut. I løpet av de få månedene han var i Ungarn lyktes han i å redde utallige fra en meget sikker død.
En gang i løpet av 17. januar 1945 forsvinner Wallenberg fra historien; trolig ble han myrdet av russerne. At russerne hadde problemer med Raoul Wallenberg er ikke spesielt merkelig. Mennesker med mindre tilknytning til det russerne anså for å være fremmede makter hadde møtt enda verre skjebner under krigen.
Den 15. oktober 1944 ble Horthy, etter et dristig kupp av tyske spesialenheter, tvunget bort fra makten. Han døde senere i Portugal i 1957. Tiden var inne for sluttfasen av den ungarske tragedien, når pilkorspartiet tar over makten. Pilkorspartiet under parti-visjonæren Ferec Szálasi fikk kontroll over små deler av Ungarn; den røde armé hadde allerede besatt de østre delene av landet. Partiet, som ble grunnlagt i 1939, hadde endelig vunnet makten. Styret kom først og fremst til å være sterkest i Budapest, der jakten på ”forrædere” og jøder ble høyt prioritert. Fiender fantes i henhold til pilkorspartiets logikk overalt, og skulle bekjempes.
Det som tidligere hadde vært et relativt marginalisert parti fikk nå et oppsving på alle områder. Partifunksjonærer skulle fylle alle de viktige plassene og våpen ble delt ut. Også funksjonærer med alt annet enn ren bakgrunn fikk utdelt våpen; forbrytere og kriminelle flokket til partiet. Når pilkorspartiet etter så mange år kom til makten var det på tide å vise hvem som var de nye herrene. Tyskerne gjorde det veldig tydelig at det var under deres styre at pilkorspartiet fikk operere. Hver pilkors-enhet fikk en kvote for hvor mange fiender som skulle anholdes; enheten fikk også beholde alle verdisaker som man fant under aksjonene. Det pleide å høyne motivasjonen.
Samtidig arbeidet SS-offiseren Adolf Eichmann nitidig for å utføre sin del av jødeutryddelsen i løpet av høsten. Så mange jøder som mulig skulle deporteres fra Ungarn. Det er i slutten av oktober at de beryktede dødsmarsjene til den Østerrikske grensen ble gjennomført, der 70 000 ble satt i arbeid. 400 000 hadde allerede blitt deportert, rundt 600 000 ungarske jøder mistet livet mellom 1941-45. Det er også talende at Eichmann gikk bak ryggen på Heinrich Himmler, da SS-sjefen hadde begynt å innse omfanget av den røde armés fremgang, og gjorde alt for å viske ut sporene av utryddelsen rundt om i det Tredje riket.
Da Romania og den røde armé påbegynte offensiven mot Ungarn 29. oktober så det svært mørkt ut for den sittende pilkors-regjeringen. Den russiske offensiven økte omfanget av pilkorspartiets terror mot både jøder og mistenkte forrædere. Tyskerne under SS var offisielt kun medvirkende til den ungarske pilkors-regjeringens terror, noe som ikke helt stemte med virkeligheten. Ferec Szálasi flyktet fra slagmarken til Tyskland allerede den 9. desember, og lot andre ofres i kampen mot den røde armé. Han ble henrettet etter Budapests fall. Det ble SS-Obergruppenführer und General der Waffen-SS und Polizei Karl Pfeffer von Wildenbruch som fikk den utakknemlige oppgaven å lede forsvaret av det propagandaen kalte festning Budapest. I praksis var dette en kamp til siste mann. Kampen om Budapest utviklet seg til et av de bitreste slagene hittil på østfronten.
Da den røde armé til sist beseiret tyskerne den 13. februar 1945, etter drøyt 100 dagers beleiring av Budapest, ble det skrevet et nytt kapittel i Ungarns tragiske 1900-tallshistorie. Mens over 80 prosent av byen var en ruinhaug, arbeidet de overlevende kommunistcellene og den røde armé metodisk for å skape et nytt land. Det skulle drøye til murens fall i 1989, da mer av den sanne historien kunne skilles fra alle legendene og mytene som ble skapt og fremfor alt undertrykt av Ungarns nye herrer.
Gellert Kovacs har skrevet velskreven skildring av Ungarn og Raoul Wallenbergs rolle under siste del av andre verdenskrig. For en leser som ikke er spesielt belest i Ungarns historie gir denne boken en god oversikt over denne turbulente tiden. Noe som mangler er et kart over Budapest, som ville ha hjulpet leseren betydelig med å bli med til den byen som beskrives av forfatteren.
En liten feil har sneket seg inn i teksten der republikken Finland påstås å være med i aksemaktene, noe som ikke stemmer. I stedet dreier det seg om det som i Finland kalles for våpenbrorskap med Tyskland under Fortsettelseskrigen. Det varte frem til 4. september 1944, da man avtalte med Sovjetunionen å fordrive tyskerne.
For lesere som har lest en del om Raoul Wallenbergs skjebne, har boken fortrinn som gjør den vel verdt å se nærmere på.
[1] Office of Strategic Services
