Jeg starter med konklusjonen: Boken er fin, den, og bør leses. Mye er velkjent stoff for historieinteresserte, men det er enkelte punkter her som er mer skjulte perler. Dessuten er Tvedts perspektiv om vannressursers betydning et friskt bidrag til historieforståelsen, som han også har argumentert for i sin forskning og andre artikler. Det er et ikke-marxistisk materialisme-perspektiv, som man også kan se slektskapet til i Jared Diamonds bøker.
Boka gir en oversikt over noen av de viktigste historiske regimene, og hvordan ulike imperier har dominert i perioder. Jeg liker godt at analysene forsøker å si noe om hvordan ting var, og ikke hvordan de bør være. Det gjør det lettere å forstå beveggrunner og maktpolitikk, uten å bruke dagens moralske briller.
To ting jeg tenker bør nevnes:
For det første er boken fin for å demme opp for den historieløse trenden med å legge altfor mye skyld for verdens problemer på Europa og USA. Ulike imperier har dominert og utøvet massive overgrep opp gjennom tidene, og den vestlige dominansen er relativt kortvarig i et lengre perspektiv. Og det er ikke lett å komme til at det meste som er vondt eller krevende bare er en refleksjon av vestlig undertrykkelse.
De kinesiske dynastiene har opp gjennom årene gjennomført en brutal maktpolitikk, med utstrakt bruk av tortur. Araberne drev med utstrakt slavehandel, ikke minst av afrikanere. Aztekerne ofret tusener av mennesker til gudene. Under den japanske massakren av kineserne i Nanjini i 1937, ble titusener av kinesere brent, halshugget og på annet vis bestialsk drept – og en offentlig massevoldtekt av opp til 80 000 unge jenter og kvinner fant sted. Britene slo ned på enkebrenning i India og kannibalisme på isolerte steder da de grep makten.
Den europeiske kolonialiseringen var brutal, men neppe verre enn andre regimer som har dominert tidligere. Det er også tvilsomt om vi hadde sett stor utvikling i underutviklede områder dersom briter, franskmenn og andre hadde holdt seg helt unna. Vestens inngrep har vært en salig blanding av grusomhet, utnyttelse og utbygging, misjonering, maktpolitikk og store ambisjoner om å endre verden.
Det er heller ikke enkelt å tegne opp klare fiendebilder, ettersom mange konflikter skjedde innenfor grupperinger med samme etnisitet, kulturbakgrunn eller religion. Sudan vokste frem som et islamistisk regime, i kamp mot osmanerne (og indirekte britene), fordi sistnevnte ville slå ned på slavehandel i store deler av Afrika. Sundaneserne tjente grovt på slik handel, og motsatte seg derfor endringer.
Som en kuriositet når det gjelder fordommer mot «den andre»: Tvedt nevner at selv Nelson Mandela ubevisst hadde tatt til seg stereotype forestillinger. I sin selvbiografi har Mandela beskrevet sin reise til Etiopia for å få økonomisk støtte i kampen mot apartheid. Likevel ble han grepet av en bekymring da han så at piloten var svart – og lurte på om det kunne være trygt. Det illustrerer at man skal være forsiktig med å bruke nåtidens målestokk for å analysere alle forestillinger og vurderinger som fant sted i fortiden.
For det annet er det også greit å ha in mente at det meste var verre før. Mye av politikken i dag går ut på å tegne opp idealbilder som aldri har funnet sted, snarere enn å se bakover for å se om noe er blitt bedre. Ofte blir det gode det bestes verste fiende. Særlig det siste kapittelet om klimaendringer er veldig interessant. Det er lett å bli bekymret for mer storm, tørke og flom. Samtidig har vi aldri hatt bedre forutsetninger for å kunne håndtere skadevirkningene og sette i gang forebyggende tiltak for å møte negative endringer.
Maya-sivilisasjonen falt sammen, trolig på grunn av drastisk reduksjon av regn: Årlig nedbør sank til halvparten av det som var vanlig, og nedgangen var enkelt år så mye som 70 prosent. Tørkeperioden varte i over 100 år. Den lille istiden fra midt på 1400-tallet til midt på 1800-tallet hadde negative virkninger det var vanskelig å møte. El Niño hadde alvorlige konsekvenser for både Kina og India på 1700- og 1800-tallet. Men i dag ville vi trolig kunnet sette i gang avbøtende tiltak, med hjelp fra verdenssamfunnet.
Så, les denne boka. Den er godt egnet til å bli lest bit for bit, og jeg har pløyd gjennom den i ledige tider. Det kan du også klare under en nedstenging som uansett reduserer handlingsalternativene.
