Oljen er selve livs-essensen som har løftet verden ut av fattigdom og inn i materiell velstand. Ingen kunne for hundre år siden se for seg hvilken utvikling vi hadde foran oss. Rimelig energi har vært med på å løfte menneskeheten ut av fattigdom, gjort landbruket langt mer produktivt og ikke minst forenklet våre daglige liv. 80 prosent av all energi i dag er olje-, gass- og kullbasert.
Sosialister som før kjempet for å dra folk ut av fattigdom og armod, vil nå dra dem som er mest avhengig av billig energi, nemlig mennesker i fattige land, raskest mulig ned der igjen. Om det ikke er intensjonen, så er det i hvert fall resultatet, for nå har de oljeindustrien i skuddsiktet. Konsekvensene vil bli massive. U-land vil forbli under utvikling.
Hele industrien skal visst legges ned nå, mener de. Det haster visst. Bare 10 år nå, sier de i år igjen. Vi rekker ikke engang å finne erstatning for de tapte inntektene og arbeidsplassene. Folk får bare få seg nye jobber, blir vi usympatisk fortalt. Kanskje som kulturutøvere og kunstnere med statsstøtte. Hvem vet? Vi får ingen svar.
Det er ikke gjort i en håndvending å skape flere hundre tusen nye jobber. Og la oss ikke glemme de som allerede er arbeidsledige, eller de som har mistet jobben grunnet korona, som også trenger nye arbeidsplasser. For ikke å glemme befolkningsvekst og innvandring. Det må skapes opp mot en halv million nye lønnsomme arbeidsplasser i løpet av få år.
Samtidig er rundt en femtedel av statsbudsjettet subsidiert av oljeinntekter, hvert eneste år. Det er mye penger til velferdsgoder. Samtidig er pensjonskassa mer enn lovet bort i fremtidige pensjonsforpliktelser. Norges bufferkonto er i praksis brukt opp. Ingen av de som vil fjerne industrien klarer å svare på hvor de tapte inntektene skal komme fra eller hvor de vil kutte i velferdsgoder. Vi trenger olja hvis folk skal få pensjonen de er lovet og har skattet for hele livet. Det finnes ikke noe reelt alternativ. Det er fantasi å selge noe annet. Det er å villede befolkningen.
En dag kan vi nok la oljen ligge. En dag vil vi uansett gå tom. Når den tid kommer må vi gjøre det enklere å tenke annerledes. Å skape og utvikle. Da må vi kutte skatter og avgifter, slik at næringslivet effektivt kan produsere verdiene samfunnet trenger. Skal vi klare oss uten olje, som vi en gang er nødt til, da må vi sette gründerne fri. Vi kan ikke tro at staten skal sentralplanlegge hva vi skal leve av i fremtiden. Det er det samme som å la staten satse vår pensjon på travbanen. Politikere skaper ingenting, det er det arbeideren som gjør.
Før du sier deg enig i at vi klarer oss uten oljeindustrien må du kreve svar på hva som er erstatningen. Olje tilhører kanskje ikke fremtiden om hundre år, men den er en så viktig del av nåtiden at vi ikke kommer foruten den.
