Lesere av Liberaleren har fått med seg at vi liker innvandrere og innvandring. Jeg vil si det enda sterkere. Migrasjon er noe av det beste som finnes i verden. Her vil jeg kort forklare hva som er grunnen til at jeg mener dette. Det handler om menneskesyn.
Jeg elsker innvandring av samme grunn som jeg elsker gründere. Det er noe vakkert med mennesker som tar sjanser for å søke lykken. Bryter med det eksisterende og tar sats. Noe av det fineste med de frihetlige idéene er at det gir individer muligheten til å forbedre livene sine. Uavhengig av andre menneskers konservative syn på hva som er mulig eller riktig.
Gründere er næringslivets innvandrere
Det er ikke slik at gründere blir møtt med jubel når de utfordrer det bestående. Den kreative ødeleggelsen som følger av nye innovasjoner, gjør dem ofte svært upopulære.
Dersom du har lyst til å skape noe nytt eller gjøre noe som andre ikke våger, så møter man ofte motstand fra andre mennesker. De stiller spørsmål som «Trenger vi egentlig flere kjøpesentre eller restauranter?» «Trenger vi egentlig noe nytt når det som finnes er så bra?» Hvorfor ta risikoen på å miste de gode arbeidsplassene som vi har?»
De er som Ludvig. «Det er fali det.» Gründere bryter med dette. De tar en sjanse. Åpner en bedrift. Satser på en ny oppfinnelse eller innovasjon. Satser tid og penger på å skape noe som ingen andre gjør. Det er helt nydelig, og blant det som bringer verden fremover.
Innvandrere tar sats og hopper inn i det ukjente
Det samme gjør innvandrere. Kanskje i enda større grad? På samme måte som noen gründere mislykkes fordi staten regulerer og bekjemper dem, blir endel innvandrere også ofre for denne politikken. Det er imidlertid mer risikofylt. Mens velferdsstaten fanger opp en mislykket gründer, blir en mislykket innvandrer kanskje fikset opp av et garn i Middelhavet.
Innvandrere bryter med samfunnet de kommer fra. Ofte med familien. Med det de kjenner. De starter ofte helt på nytt. Kun med en drøm. Et ønske om å skape et nytt liv. Ofte med enorm arbeidskapasitet. Ofte gir de opp sitt egen velvære for at barna skal lykkes i et land som har større muligheter enn hjemlandet.
Jeg elsker ikke bare innvandringen. Jeg elsker også innvandrerne. De gir oss så utrolig mye. Det handler alltid om mennesker. Det er ikke slik at alle mennesker er like gode, selv om vi alle har de samme rettighetene. Mennesker som våger å flytte til et fremmed land, har noe i seg som skiller dem fra de som ble igjen.
Ofte får innvandrerne et bedre liv der de kommer. Samtidig er de en enorm ressurs for hele samfunnet. Det er litt trist å leve i en verden der disse menneskene i debatter som regel sees på som et problem, i stedet for som noen fantastiske mennesker med et utrolig potensiale.
