Liberal helsepolitikk fra SV

Helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson, ønsker at Apotekene skal kunne slippe å føre homeopatiske legemidler. Forslaget er både liberalt, rasjonelt og godt begrunnet, men det har også en byråkratisk bakside. SV og AP fremmet forslag om utredning, men alle andre partier stemte imot.

Homeopati er humbug. Det er ikke et spørsmål om å være liberal eller konservativ, men om å støtte seg til vitenskap som sørger for at sivilisasjoner utvikler seg raskt, fremfor myter og dårlige teorier som bidrar til at sivilisasjoner stagnerer. SVs nye forslag som vil gi apotekene friheten til fjerne medisiner fra hyllene som de selv ikke har tro på er liberalt og burde egentlig være en selvfølge. For tro det eller ei, med dagens lovverk er alle apoteker pliktige i å skaffe homeopatisk medisin. Noe av problemet skyldes EU som i likhet med Norge har definert homeopatisk medisin som legemidler. Høyres Sveinung Stensland er ærlig på at deres medlemmer av helse- og omsorgskomiteen stemte imot forslaget fordi de ikke synes det var verdt bryet å jobbe for endringer som påvirker det gjeldende EU-direktivet. Høyres løsning har isteden vært å få homepatiske legemidler inn i LAU-ordningen fra nyttår 2021, noe som betyr at de også kan selges i dagligvarebutikker.

Det prinsipielle mot det pragmatiske

SVs forslag om utredning handler nok først og fremst ikke om at de ønsker å forverre det statlige byråkratiet, men mer byråkrati er likevel en sannsynlig slagside, spesielt hvis man skal ta opp en ambisiøs kamp om å endre det gjeldende EU-direktivets definisjon av hva et legemiddel er. Det er likevel svært viktig at noen politikere tør å stå opp mot interesseorganisasjoner som søker å innføre sine kjepphester i lovverket, enten det er i Norge eller i EU.

– Folk stoler på apotekene, som er bra, men jeg er bekymret over at homeopatiske midler får et godkjent stempel når de blir solgt fra apotekene. I en tid der feilinformasjon og konspirasjonsteorier er store samfunnsproblemer, er det viktig at behandlingsmidler som ikke fortjener det ikke får godkjentstempel fra helseinstitusjoner. Jeg vil gjerne jobbe med Høyre for å kaste ut sukkerpillene fra apotekene, men da må de være med å gjøre jobben som trengs for å få til endring. Politikere må være villige til å tenke nytt og planlegge for endring, hvis ikke har vi ikke noe på Stortinget å gjøre, sier Wilkinson.

europalov.no skriver følgende om direktiver: Et direktiv er en rettsakt som fastsetter et mål som landene skal oppnå. Det er imidlertid opp til hver enkelt land å velge form og utforme innholdet i de nasjonale rettsakter som skal sørge for å målene blir nådd. Uten at jeg har lest EU-direktivet vil det derfor være naturlig å tro at EU-direktivet ikke pålegger norske apoteker å selge naturmedisin eller homeopatiske midler. Sannsynligvis handler det om at midlene skal være tilgjengelige for hele befolkningen, noe de utallige dagligvarebutikkene vil håndtere mye bedre enn de relativt få apotekene.

Det moralske aspektet

Vi bør kunne forvente at våre folkevalgte styrer landet så godt det lar seg gjøre etter moderne vitenskap på områder der dette er relevant, og hvor eksisterende lovverk bygger på utdatert informasjon. Relevante politiske områder er for eksempel teknologisk innovasjon, helse, samferdsel, ruspolitikk og klima. Det er ikke bare kjedelig de gangene politikere bevisst unngår å måtte forholde seg til virkeligheten, fordi deres egen velgergruppe ikke er opptatt av sannhet eller fordi det er hyggeligere å la det skure. Det kan by på moralske problemstillinger.

Se for deg en person som nettopp har blitt diagnostisert med kreft og samtidig blitt villedet av alternativ media til å tro at fastlegens råd om kreftmedisiner egentlig handler om et ønske om å tjene mest mulig penger. Etter hva vedkommende vet kan legen også gi direkte skadelige råd dersom det skulle vise seg å være økonomisk lønnsomt. Vedkommende søker derfor isteden informasjon på nettet om hvordan kreften kan kureres billig, raskt og skånsomt. På rare forum finner vedkommende ut at naturmedisin X kan hjelpe, og at denne selges på apoteket. Den er jo tross alt et legemiddel, men heldigvis er den reseptfri. Vedkommende er kritisk, men bestemmer seg for å spørre de som jobber på apoteket om det er verdt å forsøke medisinen eller om det bare er humbug. På apoteket får personen beskjed om at det er naturmedisin og at det ikke er skadelig å prøve da den tross alt ikke har noen bivirkninger. Personen merker ingen effekt av legemiddelet etter to måneder og bestemmer seg til slutt for å dra til legen. Legen undersøker kreften og oppdager spredning til lungene. Det er for sent å kurere kreften.

Eksempelet handler egentlig om noe helt annet enn kreft, og noe de fleste av oss opplever hver dag: tidsklemma. Vi har ikke alltid tid til å analysere detaljene i hvert eneste veivalg, og derfor er det et viktig at de alternativene med størst sannsynlighet for positiv effekt er mer tilgjengelige som de dårligere alternativene uten dokumentert effekt, i det vanlige mennesker betrakter som kunnskapsbanker (apotek). Det betyr ikke at politikere skal forby det de ikke har tro på, for da har vi plutselig en sentralstyrt «orakeltjeneste» som før eller siden er dømt til å svikte som orakler, men de mindre mainstream produktene bør være mindre tilgjengelige og dermed få mindre kredibilitet. Markedet fikser i de fleste tilfeller nettopp dette ved at de populære løsningene blir kjøpt mest og dermed vil de bli promotert hardest av produsentene. Et selvregulerende feedback-system som sørger for at de ettertraktede løsningene topper listene med andre ord. Slik er det ikke med homeopatiske legemidler i Norge i dag. Deres representasjon er beskyttet av norsk lov. Derfor er det viktig at SV vil sende de der de hører hjemme: i de reseptfrie butikkhyllene.