Det er trakassering å bortvise mennesker fordi de velger å selge seksuelle tjenester.
Oslo politidistrikt opplyser i en pressemelding at UDI har vedtatt å bortvise en sexarbeider fra Norge fordi de mener hun utgjør en trussel mot folkehelsen.
Det finnes en rekke eksempler på norske borgere som har brutt karantenebestemmelsene og likevel bare fått en advarsel. Alternativt har de fått en liten bot. Kvinnen har derimot dokumentert at hun har overholdt karantenereglene. Hun har forholdt seg korrekt til regelverket for mennesker som kommer inn i Norge.
Likevel får hun en hardere straff enn mennesker som har oversett karantenereglene. Det er faktisk mye strengere å bortvise noen enn å gi en advarsel eller en liten bot.
Det kan godt tenkes at kvinnen har investert betydelig med penger i å komme til Norge og leie en leilighet. Hun blir ikke bare bortvist, men det kan godt tenkes at hun får betydelige økonomiske problemer når hun kommer tilbake til hjemlandet. Jeg synes det er generelt galt å se på sexarbeidere som ofre, de er helt vanlige mennesker. Kvinner og menn som kommer til Norge for å selge sex er imidlertid potensielt mer sårbare enn andre. Det er vanlig praksis å ta hensyn til menneskers livssituasjon når straff tildeles. Her opplever man tvert imot at det gis hardere straff.
Moralistisk trakassering
Siden kvinnen har overholdt karantenen, så må hun bortvises fordi hun har omgått mange mennesker eller fordi hun har hatt sex med mange. Er vi blitt et samfunn der myndighetene kan straffe mennesker hvis de har sex med for mange mennesker? Det er renspikket moralisme. Skal vi kanskje forby sex hvis man ikke registrerer det hos myndigheten med en alarm som varsler hvis man har sex med for mange? Av hensyn til folkehelsen?
Det at hun tar betalt for sexen er da vitterlig også irrelevant. Man blir ikke en større risiko for folkehelsen fordi det er penger involvert. I så fall måtte man straffe alle som bruker kontanter. Jeg nekter å se på meg som en folkehelserisiko fordi jeg brukte kontantene som jeg fikk i julegave fra mamma og pappa, i en bokhandel.
Nå begrunnes dette ikke med at det er sexen som er avgjørende. I stedet har man valgt en vikarierende begrunnelse med henvisning til antallet kontakter. Jeg er lærer og i likhet med de fleste lærere har jeg hatt betydelig med nærkontakt med betydelig flere enn 20 mennesker i uken. Det er også en rekke andre yrker der man aksepterer nærkontakt.
Det er i tillegg slik at lærere og mennesker i en rekke andre i serviceyrker ikke bare kan velge å ikke komme på jobben. Det er en forpliktelse der det forventes at man går på jobb. Kvinnens kunder tar derimot en fullstendig frivillig kalkulert risiko.
Det vi står igjen med er at dette er en uforholdsmessig trakassering mot en kvinne fordi hun har valgt å å tjene penger på å selge seksuelle tjenester. Det er uakseptabelt.
