I dag bruker vi moderne legevitenskap og statistikkens krefter til noe av det samme som både James Lind og Florence Nightingale har brukt før oss for henholdsvis 270 og 170 år siden, nemlig å teste effekten til ulike behandlingsmetoder. Vi bruker den blant annet til å teste effektiviteten av en vaksine, og veie risikoen vaksinen har opp mot risikoen en sykdom bærer med seg.
Pfizer-BioNTech COVID-19 er mRNA-vaksinen som rulles ut mot bekjempelsen av koronaviruset først. Det er denne vaksinen vi har mest data på. All forskningsdata er dessuten tilgjenglig åpen og tilgjengelig på nett. Her er det vi hittil vet om den og dets bivirkninger, basert på den nye studien fra The New England Journal of Medicine som ble publisert 10. desember 2020.
Generelt
- 43 448 deltakere. 21 728 av dem fikk placebo, mens 21 700 fikk den såkalte BNT162b2-vaksinen, altså et annet navn for det vi simpelthen kaller koronavaksinen.
- 37 706 av disse ble monitorert, altså fikk oppfølgning, i 2 måneder.
- Deltakerne var fra 16 til 90 år gamle. Medianalderen var 52 år. 42 % var eldre enn 55 år gamle.
- Kjønn: 49 % kvinner, 51 % menn.
- Etnisitet: 83 % kaukasoid (hvit), 9 % afroamerikaner, 28 % sør- og mellom-amerikansk.
Åtte av de som fikk vaksinen fikk korona, mens 162 av de med placebovaksine fikk korona. Dette korresponderer til en effektivitet på 95 %, som regnes ut ved at du først teller antall personer som ble smittet i den vaksinerte gruppen, deretter deler du dette med antall personer som fikk korona i placebogruppen, og så trekker du 1 fra kvotienten. Dermed får du effektivitetsgraden til vaksinen.
I denne studien fikk åtte personer koronaviruset i den vaksinerte gruppen, sammenlignet med 162 i placebogruppen. Det blir 8/162, eller 0,04938271604. Så trekker en fra 1, som blir 0,95061728396. Altså en effektivitetsgrad på 95,061728396 % – eller 95 % rundet ned.
Koronavaksinen garderer en med andre ord svært godt mot koronaviruset.
Legg imidlertid merke til at det ikke er det totale antallet deltakere i studien som er relevant her, men antall personer som utviklet sykdommen. Det betyr ikke så mye om studien involverte 43 000 deltakere, 4300 deltakere eller til og med bare 430 deltakere. Det som betyr noe er at det er 162 bekreftede tilfeller. En kan stille spørsmål om 162 bekreftede smittetilfeller er nok til å ta informerte avgjørelser, men det er det, og det vet vi med ganske god sikkerhet at er nok. Det er svært lite sannsynlig at forholdet 8/162 i en randomisert studie vil skje på grunn av tilfeldigheter eller av andre årsaker enn vaksinen.
Bivirkninger
Bivirkninger ble rapportet til inntil 3 måneder etter andre dose. Disse bivirkningene er basert på en spørreundersøkelse av en undergruppe på 8183 deltakere som fikk to doser av alle deltakerne i studien.
Dette er bivirkningene:
- 70 % av de som fikk vaksinen opplevde milde til moderate smerter på injeksjonsstedet mot 10 % som fikk placebo.
- 50-60 % av de som fikk vaksinen opplevde tretthet mot 20 % av de som fikk placebo.
- 40-50 % av de som fikk vaksinen opplevde hodepine mot 15-20 % av de som fikk placebo.
- 40 % av de som fikk vaksinen hadde behov for febernedsettende medisin mot 10 % av de som fikk placebo.
- 30-40 % av de som fikk vaksinen opplevde generelle muskelsmerter mot 7-8 % av de som fikk placebo.
- 25-35 % av de som fikk vaksinen opplevde frysninger mot 4-5 % av de som fikk placebo.
- 10 % fikk diaré. Dette var likt i begge gruppene.
- 10 % av de som fikk vaksinen opplevde lett feber (temperatur på 38 grader). Dette kom hovedsaklig etter dose to.
- 5-10 % av de som fikk vaksinen opplevde lokal hevelse og rødhet på injeksjonsstedet. Dette gikk over etter 1-2 dager.
De vanligste bivirkningene er altså milde til moderate smerter på injeksjonsstedet, tretthet og/eller hodepine. De fleste av bivirkningene gikk dessuten over etter 1-2 dager.
