Stortingspolitiker og innvandringspolitisk talsperson for FrP, Jon Engen-Helgheim, har mottat en trusselmelding via Messenger på Facebook fra en Oslo-mann. Mannen er nå tiltalt for trusler og for å ha voldt fare for at et medlem av Stortinget hindres eller påvirkes i sin virksomhet, etter § 115 i straffeloven.
Meldingen mannen sendte lyder:
Hei jon helgheim. har lagt merke til din totale likgyldighet, og RASISME I NORGE exposa deg ganske greit de siste dagene! Du ekke noe anne en en gammeldags sliten ekkel rasist ! En utlendingen pulte sikkert dama di på barneskolen/ungdommskolen/videregående, din stygge ekle gora! Du burde passe på hva du trøkker ut av kjeften din! Du er ikke statsleder så du har ikke hired bodyguards!! Du skal repsenterer folket, og folket er mangfoldig. Fortsett å snakk dritt så skal vi se hva jeg og gutta fra 313, young bloods, 187, gjør når vi ser deg i byen neste gang. Din ekle lassaron, moreeen din er bikkja mi/hora mi.
Mannen erkjenner ikke straffeskyld. Forsvareren Ole Strømmen sier til Avisa Oslo at meldingen var et uttrykk for frustrasjon.
Mye kan sies om Helgheims meninger og holdninger, men liberale er de slett ikke. Det er fra et liberalt perspektiv således svært forståelig at mannen ofte har følt seg frustrert over flere av Helgheims utsagn.
Spørsmålet er om det å dømme og straffe mannen for trusselen da er riktig moralsk sett – fra et liberalt perspektiv?
Legg merke til at dette er et litt ladet spørsmål, i og med at jeg antar et “skjult” premiss i spørsmålet at handlingen til mannen faktisk er en trussel.
Nå er det derimot slik at mannen anses som uskyldig inntil han har blitt dømt av retten. Det kan jo tross alt skje at retten ikke anser meldingen for å være av truende art, og dermed dømmer mannen som uskyldig. La oss imidlertid anta at det er juridiske er på plass, og fokusere på det moralske.
Så: Under forutsetningen om at mannen faktisk har utført en trussel, er det da riktig at vedkommende straffes for det? Er dommen moralsk riktig – fra et liberalt perspektiv?
Jeg tror svaret er at hvis svaret på dette spørsmålet er ja i dette tilfellet, så er det også ja i alle andre tilfeller under ellers like forhold. Gitt at Helgheim får medhold, bør også alle andre få det. Men det gjelder også motsatt: Hvis svaret på spørsmålet er ja i alle andre tilfeller, er det også ja i dette tilfellet under ellers like forhold. Gitt at alle andre får medhold, bør også Helgheim få medhold.
Svaret vårt er med andre ord uavhengig av hvem som utført trusselen og hvem den har blitt utført mot.
For hvis vi tenker prinsipielt på dette, har det ikke noe å si at trusselen har blitt begått mot eller for eksempel av Helheim. Prinsippet om likhet for loven gjelder også her. Han har lik rett beskyttelse som alle andre myndige individer. Det spiller ingen rolle om han er en profilert person.
En trussel er en trussel. Uavhengig av om personen som sier den er en muskuløs tidligere marinesoldat eller en pinglete tastaturkriger som “bare var forbigående forbannet“. Folk er folk. Uavhengig av om personen er en stortingspolitiker, en annen offentlig person, rik eller fattig, eller en gammel bestemor.
