Det er gått tyve år siden årtusenskiftet, og vi har dermed nettopp avsluttet århundrets andre årti.
Hva har det gitt oss?
I 2011 gikk USA, Norge og flere andre land til angrep på Libya – i en såkalt humanitær aksjon. Noen måneder senere gikk en nordmann til angrep på Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir. 77 drepte han. Han hevdet å være ridder, men gutten som hoppet foran en jente og ga sitt liv for hennes, var den ekte ridderen, som toogtyvendejulimannen ikke når til fotsålene i ridderlighet engang.
Politiet ventet og ventet, for å ta vare på sin egen sikkerhet, mens skyting foregikk på Utøya, og mens jakt- og sportsvåpen lå i de tusen våpenskap.
Forbudet mot privat utskyting av pinneraketter var allerede med oss ved tiårets inngang, TEK10-standarden for boligbygging likeså. Utover i århundrets andre årti kom flere forbud, herunder mot halogenpærer. På slutten av fjoråret kun vi se masing om totalforbud mot privat fyrverkeri.
I 2012 så Arendalsuken dagens lys. Samme året feiret dronning Eizabeth 60 år på tronen, et jubileum den britiske monarkist og liberalist Sean Gabb så sitt snitt til å stemple «Sixty Years a Rubber Stamp». Skulle det være noe poeng med en monark i et demokrati, skulle et av de viktigste – om ikke det aller viktigste – være som et korrektiv til folkemakten, å dempe demokratiets skyggesider. Men hva er poenget når det bare er sandpåstrøing?
Under elveparaden i London kunne herværende skribent observere to fyrer som gikk rundt og holdt show. Showet deres ble avsluttet med utropet «jolly good show». Det sier ganske mye om både det britiske samfunnet, dets monarki, monarki i Vesten og mye annet i Vesten. Det er et bra show. Fasaden bevares, mens innholdet langt på vei forvitrer.
I løpet av årtiet gikk to av dem som har spilt Hennes Majestets mest kjente agent, bort. Roger Moore i 2017 og Sean Connery i 2020.
2013 var et stortingsvalgår. Den rødgrønne regjeringen fikk avløsning. Vi har nå fått åtte vedtatte statsbudsjetter med Erna Solberg som statsminister. Dette såkalte borgerlige styret har gitt oss en esende offentlig sektor. Snakke om at det ikke er bærekraftig er både regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter flinke til.
Grunnloven ble vedtatt på Eidsvold vårdagene i 1814. 2014 var dermed det store grunnlovsjubileumsåret. Det var stor ståhei. Feste det kan nordmenn. Det utkom drøssevis med bøker. Nordmenn kan bli bedre i kritisk refleksjon.
Men det skulle ikke bare være et jubileum det året. Grunnloven skulle nærmest skrives helt om. Ut for blant annet næringsfriheten, hvis grunnlovsfesting ikke i praksis har hatt den effekt liberalt sinnede mennesker gjerne ønsker seg. Inn kom en menneskerettighetskatalog med både positive og negative rettigheter.
Grunnloven ble også fullstendig skrevet om – til både bokmål og nynorsk. Da kunne Inge Lønning vært god å ha – til å advare mot manglende forståelse av sprog i og utenfor katedralen. Stortingsrepresentant Sverre Myrli fra Akershus og Arbeiderpartiet stemte mot. Han var også den eneste som stemte mot avskaffelse av Odelstinget og Lagtinget i 2007.
Korstoget for såkalt kjønnsnøytrale titler fortsetter, og fylkesmann er blitt kalt «statsforvalter». Skribenten oppfordrer til fortsatt bruk av den gode tittel fylkesmann.
I 2015 kom Donald Trump på banen som kandidat til Republikanernes presidentnominasjon. Herværende skribent var i salen da han talte til FreedomFest i Las Vegas. Han vant nominasjonen neste sommer og vant valgmannskollegiet høsten 2016. 20. januar 2017 holdt han en oppsiktsvekkende innsettelsestale.
Den påfølgende våren angrep han Libya. Tidlig i 2020 begikk han et attentat mot en høytstående iransk offiser, et attentat beskrevet som folkerettsstridig. Ingen nye kriger startet han. Valget i 2020 ble veldig spesielt.
I løpet av de seneste årene har det vært populært å utgi dommedagsbøker om demokrati. Hong Kong har fått oppleve at pessimistene et godt stykke på vei har fått rett om områdets utvikling siden slutten på kronkolonistatusen. I 2018 vedtok Malta å senke stemmerettsalderen til 16 år.
I 2015 omdefinerte amerikansk høyesterett ekteskapet til å omfatte likekjønnede par. I 2016 kom det i Norge retten til å velge juridisk kjønn uavhengig av biologisk kjønn. Det kan feires av liberalister, men har også sine problemer som vi burde kunne diskutere.
På forsommeren 2016 vant uttredelse av Den europeiske union for unionen Storbritannia og Nord-Irland. Vi fikk en fire og et halvt år lang prosess for Brexit. På slutten av årtiets siste år var Brexit et faktum midt i en pandemi.
På høsten 2017 kom #MeToo, tydeligvis en verre synd for Trond Giske enn å råde Kronprinsregenten til å gi fullmakt til å angripe Libya. Den påfølgende våren måtte Olaf Michael Thommessen gå som stortingspresident. Sløsing via vedtak i stortingssalen fortsetter for fullt.
SpaceX har nådd flere milepæler gjennom tiåret. Et lovende privat selskap som blant annet har sendt astronauter til en romstasjon. I 2020 gikk romfartsekspert og sivilingeniør Erik Tandberg bort.
«Woke» nådde et nytt toppunkt med George-Floyd-saken i 2020. Statuer skulle veltes over en lav sko. Hans Geelmuyden måtte komme krypende til korset på Dagsnytt 18 for «kebabnorsk» i juli. Mot jul kom det en motreaksjon med flere avisinnlegg mot det mange vil kalle overfølsomhet.
På slutten av 2019 kom det en smittsom virussykdom. Så kom pandemien. 12. mars stengte Norge ned. Norge har hatt mindre inngripende tiltak enn mange andre land og klart seg bedre enn mange andre. Med en pandemi kunne man uansett ikke fortsatt helt som før. Men kuren har negative effekter, og den kan godt få alvorlige langsiktige konsekvenser for friheten.
Rett før tiåret begynte hadde bitcoin sett dagens lys. Gjennom hele årtiet har sentralbankene drevet lavrentepolitikk på steroider. Da pandemien kom, ble det pøst på med steroider. På tampen av de ti årene hadde bitcoin nådd nye høyder. Samtidig har politikere og kommentariat mast om Nicolai Tangen. Trump nominerte Judy Shelton til sentralbankens hovedstyre, men ble i motsetning til hans tredje vellykkede høyesterettskandidat ikke godkjent i løpet av kalenderårtiet.
På dekadens nest siste dag raste kvikkleire nord for Oslo i en grusom tragedie. Journalistene har vært raske til å spørre om dette kan komme av klimaendringer. Representanter for NVE og andre fagfolk har både avslått å spekulere og presisert at det har lav betydning.
Gjennom de seneste årene har vi opplevet at folk nærmest per automatikk har tillagt værfenomener menneskeskapte klimaendringer. Ikke dermed sagt at slike sammenhenger ikke finnes og kan ha plausible forklaringer. Det er imidlertid påfallende med denne automatikken, mens instinkter i motsatt retning nærmest blir avvist som «klimafornektelse».
Lav evne til å skille mellom fakta og tolkninger har vi også sett tendenser til. I en verden med «fake news», der folk har en økende tendens til ikke å være enige om faktaene, er det kanskje også å forvente at toleransen for ulike tolkninger også synker.
Før jul falt det dom i Høyesterett i klimasøksmålet. Anken ble forkastet. Vi fikk dels bekreftet at Grunnloven hadde en faneparagraf. Dels fikk vi bekreftet at klimaet ikke har større rettigheter enn mennesker i Grunnloven.
I juni 2013 slo Snowden-avsløringene ned som en bombe i verden. Snowden kom seg til Russland. I 2019 ble Julian Assange arestert i London. Sentrale aktører i Washington jobber for å få dem benådet av Trump. Tiden vil vise om de blir det, men intet kan tas for gitt. Edward Snowden dro fra sin kjæreste da han avslørte NSA for en hel verden. Nå er de gift og venter barn.
Ved innledningen til det nye årtiet har vi en påtroppende president Biden, som vil ta USA og verden tilbake til «normalen». Hva den «normalen» vil si, skal bli spennende å se.
Godt nytt år og årti!
