Redaksjonsmedlemmene skriver et avsnitt hver om noe de har satt pris på i 2020.
@ Bent Johan Mosfjell: I 2020 utgav Johan Norberg boken Open. Denne boken er den beste jeg har lest på mange år. Jeg har lenge vært opptatt av at åpenhet og nysgjerrighet er essensielt for de liberale idéene, samtidig som dogmatisk fanatisme har vært svært negativt. Boken satte i gang utallige eurekaopplevelser i hodet mitt. I boken setter Johan Norberg motsetningen mellom åpenhet og lukkethet i sentrum for forståelsen av historien. De gode samfunnene med utvikling og velstand har vært de som har vært åpne for idéer, handel og mennesker. Dette står i motsetning til tanken om oss og dem, nullsumspill og frykt for endring. Boken er svært pedagogisk med utrolig mange gode eksempler som kan brukes i både politiske og faglige diskusjoner, samt i undervisning i skolen.
@ Vegard Nøtnæs: 2020 ble året da romfart gikk fra å være svindyre og tungrodde statlige oligarkier til å bli privat, innovativt og mye billigere. Elon Musks SpaceX ble i år første private selskap som sendte astronauter ut i verdensrommet (en kapasitet som kun Russland, Kina og USA har hatt tidligere). Også lander de løfteraketten etterpå i stedet for å la den brenne opp i atmosfæren. SpaceX får skarp konkurranse fremover: Blue Origin arbeider langs tilsvarende spor som SpaceX (med Amazon-formuen til Jeff Bezos i ryggen), og aktører som Rocket Lab går nye veier med små løfteraketter for å gjøre det mer tilgjengelig å skyte ut mindre satelitter. 2020 ble et mini-1969 for oss som gikk glipp av månelandingen – og mye, mye billigere.
@ Nicolai Buzatu: Pandemien er et tilbakeslag for menneskets utvikling og frihet, men den har fått flere til å revurdere vårt forhold til økosystemet og ville arter. Kina forbød handel og oppdrett av ville dyr på permanent basis i år. Viltdyrindustrien har vært en stor næring i landet, med over en million sysselsatte, og et slikt totalforbud signaliserer et betydelig skifte i forholdet mellom menneske og dyr hvis det følges opp. Kina og USA styrket sine naturmangfoldlover; Kina ga pangoliner, verdens mest trafikkerte villdyr, lovens høyeste beskyttelse, mens USA trappet opp kampen mot dyremishandling i private dyrehager. Til tross for et år preget av ekstremvær, hetebølger og skogbranner, har mennesket blitt dyktigere til å tilpasse seg klimaendringer, for oss selv og andre arter. Et eksempel er utviklingen av kunstige reder, som blant annet har økt bestanden av albatrosser. Utviklingen av billig og effektiv fornybar energi fortsatte i høyt tempo – spesielt sol og vind – noe som vil halvere CO2-utslippene fra elektrisitet i inneværende tiår.
@ Lene Johansen: Dei første koronavirusa blei oppdaga på 1960-talet. Det er mange av dei, og variasjonen av koronavirus blant dyr er enno større. Over mange tiår no har vitskapsfolk bygd opp internasjonale nettverk for å overvake sjukdomsframkallande virus, dele kunnskap og samarbeide om å stogge sjukdommane. Då det nye koronaviruset sars-CoV-2 blei oppdaga, fungerte nettverka, sjølv om styresmaktar forsøkte å stogge informasjonsflyten og ramme institusjonane som byggjer opp under dei. I løpet av 2020 har dei skapa ein stor mengd med kunnskap om viruset, sjukdomsforlaup og lindring. Og dei har skapt fleire nye vaksinar som gjer at vi kan få has på viruset i løpet av eit par år. Openheita, kunnskapsdelinga og samarbeida kunne ikkje stoggast.
@ Sebastian Damgaard: Til tross for at Covid-19 har preget store deler av tilværelsen i 2020, både i Norge og ellers i verden, så har 2020 bydd på noen vendepunkter som gir mye håp for fremtiden. Norge vedtok en rusreform som innebærer at folk som bruker andre rusmidler enn alkohol, nikotin og koffein skal få hjelp fremfor straff. Regjeringen vedtok også en oppmykning av bioteknologiloven, noe som tillater enslige kvinner å starte familiedrømmen utenfor de tradisjonelle rammene. I USA ble det flertall for å bytte ut president Donald Trump med den mer samlende kandidaten Joe Biden. Har vendepunktene noen fellestrekk? Jepp! Folk gjorde avveininger i både kompliserte og mindre kompliserte spørsmål, og et flertall konkluderte med at humanismen veier tyngst. Dette gir håp for en liberal framtid.
@ Benjamin Bringsås: Til tross de politiske seierene Norge har fått gjennom, nevnt ovenfor, er det ikke mye å være takknemlig for i 2020. Året vi har vært innesperret og ensomme. Men det er også nettopp i en slik situasjon man får nytt perspektiv og verdsetter det en tidligere gjerne har tatt for gitt eller ikke har forstått betydningen av. Det som har vært mest positivt for min egen del i året som har gått har vært min kjære samboer. Hun har vært et skinnende lys i en ellers mørk hverdag. Jeg tør ikke tenke på hvordan dagene hjemme hadde gått uten henne, eller hvordan de uten noen å dele dagene med har hatt det og kommer til å fortsatt ha det i noen måneder fremover.
@ Christoffer H. Nilsen: 2020 har vært annerledesåret, men blå- og gråsnipparbeiderne har fremdeles stått opp om morgenen, kledd på seg uniformen og dratt på jobb for å gjøre en innsats som vanlig. Renholdsarbeideren som steriliserer omgivelsene med såpe og klut, lagerarbeidere som fyller butikkhyllene, sykepleieren på nattskift, søppeltømmere som henter søpla og hun søte som jobber i kassa på dagligvarehandelen for at vi skal kjøpe doruller, samt flere andre yrkesgrupper, har alle utført samfunnskritiske funksjoner. USA har kalt disse for essensielle arbeidere, mens Storbritannia har kalt dem nøkkelarbeidere. Ser en derimot på differansen på lønnsslippen mellom disse og andre yrkesgrupper, står ikke lønnsvilkårene til navnet. Dette kunne vært skrevet av en person langt utpå venstresia, men det er ingenting uliberalistisk ved å påpeke at markedskreftene bør justere seg selv til å bedre reflektere den virkelige verdien i arbeidet noen gjør. Så nå påpeker jeg det altså som liberal: 2020 har vist oss hvor viktige mange i arbeidsstokken vår er. Forhåpentligvis oversettes dette i framtia til at vi setter bedre pris på dem. Norske fagforeninger og arbeidsgivere har allerede blitt enige om høyere overtidsbetaling for helsepersonell. Applaus på balkongen er bra, men det er mer i lønn de faktisk fortjener.
@ Klaus Jakobsen: I det store og hele har selvsagt pandemien rammet året hardt og gjort dette til et av de verste årene i manns minne. Likevel tenker jeg at noe positivt har kommet ut av dette året. Mye hjemme-tid har gitt god tid til refleksjon rundt ens egen tilstand i kropp, sinn og samfunn. Vi har nok også fått mer tid til tankeprosesser rundt hva som er viktig for en selv, og jordkloden. Bruk og kast-samfunnet er kanskje ikke den smarteste veien videre? Kanskje kan gjenbruk og grønne handlinger blir mer populært av de erfaringene vi har fått gjennom det siste året? Jeg tror, til tross for at året har vært vanskelig for oss, at mye godt kan komme ut av refleksjonen de fleste av oss har måttet gjøre. Hvorhen står vi, hvorhen går vi?
@ Ole T. Hoelseth: Det mest positive med 2020 var uten tvil å ha fått lov til å være med som medforfatter av Liberalistenes stortingsprogram 2021 til 2025. Jeg følte vi fikk til en god balanse mellom det å være et utålmodig, idealistisk og moderne liberalistisk parti og å gå inn for en politikk som er realistisk og gjennomførbart på fire år. Landsmøtet gjorde en del endringer i opprinnelig forslag, men mye til det bedre. Da prosessen var over føltes det som om et barn var født. Jeg er altså en stolt pappa til fem barn.
