Det er blitt skrevet mye om Fremskrittspartiet eksklusjon av Geir Ugland Jacobsen, men et poeng mangler. Han er svært ny i politikken, og det var etter mitt syn en viktig grunn til at han lett kunne ekskluderes.
Ugland Jacobsen ble valgt til ny leder i Oslo Fremskrittsparti i vår. Denne artikkelen og dette intervjuet viser at han er solid plantet som nasjonalkonservativ, men han fremstår ikke som særlig mye mer rabiat enn mange andre. Han har dog hatt noen andre utspill som er påpekt av mange. For eksempel stilte han spørsmål ved Siv Jensens posisjon og støttet konspirasjonsteorien om at Trump ble frarøvet seieren i presidentvalget på grunn av juks.
Geir Ugland Jacobsen er siviløkonom med bakgrunn i næringslivet. I intervjuet nevnt ovenfor snakker han for eksempel om paretoforbedringer som nok er et ord som nok mange politikere ikke vet hva betyr, og enda færre bruker. Han har rett og slett ikke den politiske erfaringen som for eksempel Christian Tybring-Gjedde har. Det er ikke en gang en Wikipediartikkel om ham.
Politikken har sine egne spilleregler, og mange av dem er uformelle. Svært mange politisk aktive har vokst opp sammen i en ungdomsorganisasjon. Det har gjort at de er blitt godt kjent, også som mennesker, og har fått en grunnleggende tillit til hverandre. Likeledes vil aktive politikere ha møtt hverandre på konferanser, landsmøter og andre arenaer over mange år. Dette har skapt vennskap med partifeller fra hele landet.
Mange får hele sitt sosiale miljø i et politiske parti, spesielt når man er i et ungdomsparti. Det er en viktig grunn til at så få skifter parti, selv om man endrer synspunkter. Det fører til at det er moderate og radikale, liberale og konservative, sosialdemokrater og borgerlige i nesten alle partier. Det er for «kostbart» å bytte til noe nytt.
Det er mye lettere å tro der verste om folk man ikke kjenner. Dette er tydelig i krangler/diskusjoner på for eksempel Facebook. Det er nok flere enn meg som lettere blir irritert på de jeg kun kjenner fra sosiale medier sammenlignet med de som jeg kjenner som trivelige mennesker fra det virkelige liv.
Geir Ugland Jacobsen var ny i Fremskrittspartiet og var dermed et ekstremt lett offer for dem som ville rydde opp. Han var den rabiate trumpistiske nasjonalkonservative som ville fjerne vår kjære venn Siv, i motsetning til for eksempel nevnte Tybring-Gjedde som nok er mange partifellers Christian som de sikkert kjenner fra mange sammenhenger og synes har mange gode egenskaper.
For å dra en parallell avslutningsvis. Tybring-Gjedde er en av de «innfødte» i partiet, mens Ugland Jacobsen var «innvandreren» utenfra. Og FrPere har jo lettere for å kaste ut fremmedkulturelle som de ikke kjenner personlig.
