Det er den tiden på året igjen. FN kårer verdens beste land å bo i. Eller er det nå virkelig slik? Nå har visst noen i stilhet strøket «å bo i».
FNs utviklingsprograms rapport for menneskelig utvikling (Human Development Report, HDR) kom første gang i 1990. Nå er det tredveårsjubileum. I anledning jubileet lanseres en ny indeks, PHDI (Planetary pressures-adjusted Human Development Index). Fra førsteplass på HDI (Human Development Index) faller Norge 15 plasser til 16. plass på PHDI.
Merkelig det der, at hva man måler, skal ha betydning for hvor de ulike landene havner på rangeringen. Det skulle være ganske åpenbart nå at indeksene er en måling av de konkrete faktorene, ikke en objektiv måling av verdens beste land (å bo i), noe man aldri kan få, og noe FN eller FNs utviklingsprogram (UNDP) aldri har hevdet at rapporten skal være.
NRK melder at Norge ikke lenger er «verdens beste land». Merk at «å bo i» nå er falt bort. Kanskje det er en erkjennelse av at justeringen for et lands utslipp av drivhusgasser ikke påvirker de nasjonale levevilkårene så mye. Drivhusgasser er noen faktorer i et komplekst klimasystem, som påvirker uavhengig av hvem som står for utslippene. Andre former for utslipp har mer lokale virkninger.
Faktorene som måles i HDI (inntektsnivå, utdanningslengde og levealder), er ingen objektiv måling av hvor godt det er å bo i landet, og faktorene og utvalget har sine svakheter, men faktorene henger klart sammen med levevilkår. Som en negativ faktor har ikke drivhusgassutslipp den samme lokale effekten (industriell aktivitets betydning for levevilkår er en annen sak). Da er det naturlig å stryke «å bo i».
Men hvorfor redegjør man ikke for strykningen? Kanskje fordi man da graver i en mediebygget myte som det er like greit å la ligge?
Norge fortsatt øverst
Allikevel troner fortsatt Norge øverst på HDI. Nyheten er imidlertid PHDI, og der er Norge på 16. plass. For «alle» medier er nyheten at «Norge ikke lenger er verdens beste land».
Norge er et bra land å bo i. Ting kan kritiseres med norske myndigheters håndtering av pandamien. Men det er mye som tyder på at det er bedre å være her enn mange andre steder. Mange andre steder har hatt betydelig mer drakoniske tiltak.
Det norske oljefondet har gått så det griner. Tilsynelatende stikk i strid med teorier om at staten er en dårlig formuesforvalter. Da finanskrisen rammet verden for rundt et dusin år siden, kunne den knapt merkes i Norge.
Det er ikke lett å være systemkritiker i Norge. «Alt» går bra i Norge. Skal du kritisere sentralbanken, finn deg et annet sted enn Norge. Skal du kritisere velferdsstaten, finn deg et annet sted enn Norge.
Nobels minneprisvinner Daniel Kahneman illustrerer den menneskelige psykologi med to karakterer, system 1 og system 2. System 1 er våre mentale reflekser, og det kan i noen grad læres opp. System 2 er vår bevisste tenkning. System 1 har veldig liten mulighet til å skille mellom korrelasjon og årssakssammenheng. Hos system 2 har skillet ihvertfall en rimelig sjanse.
Ting tyder på at mennesker ikke har særlig god evne til å skille mellom korrelasjon og årsakssammenheng. Dét gjør det ikke bedre å være systemkritiker i Norge. Det går jo så godt. Hva er det da å kritisere?
Men selvom «alt» går bra, er det ikke alt som er bra.
Allikevel er det ikke underskudd på undersøkelser som bekrefter det «norske paradis». FNs utviklingsprograms rapport og indeks for menneskelig utvikling er en av disse. Årets rapport er publisert og lanseres globalt idag og i Norge imorgen.
Norge havnet igjen høyt på listen, aller øverst på den gamle gode HDI. Mediene har ved tidligere anledninger skrevet om Norge som verdens beste land å bo i. Det er deres tolkning. Som en av de daværende lederne i FNs utviklingsprogram i Norge kunne melde tilbake til meg for rundt et år siden, har rapporten aldri hatt som mål å kåre verdens beste land å bo i.
Vårt land havner høyt på denne og andre lister. Det tyder på at det er viktige faktorer som er i god stand. Det skulle tilsi et godt utgangspunkt for å rette opp det som ikke er så bra. Eller vi kan ta det «norske paradis» for gitt og håpe at det står like bra til om tredve år.
La oss gjette: nå blir mantraet fra mange at klima og miljø er det som må rettes opp, alt annet er i sin skjønneste orden.
Det var kanskje ikke meningen at vi skulle ha noe annen malurt i begeret enn klima og miljø?
Da det var gått ca. 20 minutter fra Liberaleren publiserte denne artikkelen, oppdaterte NRK sin nyhetssak med en presisering om at Norge fortsatt står øverst på den ordinære rangeringen.