(PS! Du finner alltid de siste minipartibarometrene her)
Vi har tidligere referert til Respons Analyses månedlige partibarometer fordi de har vært flinke til å liste alle svar de mottar – også for mikropartiene. Det er dessverre mangelvare i de fleste partibarometre som publiseres. En av årsakene til den manglende oppmerksomheten er sannsynligvis at spørreundersøkelser med tusen respondenter ikke er noen robust indikator for de minste partiene. Feilmarginen er langt større enn oppslutningen disse partiene oppnår.
Med tusen respondenter utgjør en oppslutning på 0,1 pst ett svar. Et parti som reellt har 0,1 pst oppslutning vil fort få sin oppslutning fra måned til måned varierende mellom, la oss si, null til tre respondenter. På 0,2 pst underliggende får du færre måneder med null og en variasjon mellom null til kanskje seks. Nivået måned til måned kan altså variere med hundrevis av prosent sett fra partiets ståsted – ikke særlig nyttig for småpartiene utover å by på en emosjonell berg- og dalbane for spesielt engasjerte medlemmer som tar månedens tall på for stort alvor. Enda verre blir utslagene om partiet har stor variasjon i regional oppslutning, som f eks Kystpartiet og Demokratene. En spørreundersøkelse med 1000 respondenter som søker å gi et rettvisende nasjonalt bilde vil aldri fange opp slikt på en god måte.
Det er etterhvert mange småpartier, og jeg føler det er viktig å være fair og ta med alle som dukker opp i datagrunnlaget. Dermed blir vi nødt til å dele opp de største og minste blant de minste. Det er en relativt tydelig nivådeling mellom partiene over tid, der de største har størrelsesorden hundre (69-94) respondenter over perioden, mens de minste har størrelsesorden ti (1-26).
Som det fremgår blir ikke grafene særlig oversiktlige, og det er ikke mange trender å hente ut. Det er imidlertid ting man kan gjøre med materialet. Respons Analyse har publisert tall om lag ti ganger i året (typisk ikke juli og desember). Jeg har samlet disse tallene slik at vi kan aggregere responsdata for småpartiene over totalt 23 måneder, fra oktober 2018. Over en slik periode er respondentgrunnlaget i størrelsesorden 23.000, og vi får noe mer robuste svar om underliggende oppslutning. Vi mister til gjengjeld det meste av trendutvikling – utover de mest åpenbare. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger er for eksempel størst av de minste, men bare fordi de hadde høy oppslutning i noen måneder rundt valget i 2019. I tillegg har partiene Sentrum og Industri- og næringspartiet dukket opp siste halvår. Her finnes data kun for noen få måneder. Det er likevel interessant å se hvor de plasserer seg blant de minste foreløpig.
Jeg bemerker avslutningsvis at Feministisk Initiativ aldri har dukket opp i datagrunnlaget fra Respons Analyse til tross for at de har eksistert over hele perioden, og har hatt oppslutning og lister i de største byene de siste valgene. Det kan bety at deres oppslutning er så sentrert rundt de største byene at de ikke fanges opp i målinger som søker å dekke hele landet.
Liberaleren er opptatt av småpartiene, og vi forsøker å holde et ekstra fokus på dem. Det er ikke mye oppmerksomhet å hente i andre medier, og det tenkes mange interessante tanker i disse miljøene.
