Hva er egentlig forskjellen på sosial kontroll og tvang? Tenk på alle måtene vi “vanlige” kontrollerer hverandre. Sosial kontroll er ikke forbeholdt religiøse eller konservative foreldre. Jeg velger MDG-paret Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg som eksempel. De har viet sitt liv til å hevde at jorda går under, hvis vi ikke endrer livsstil og slipper ut mindre CO2. De nekter å fly i ferien og har ikke bil.
Likevel setter de altså barn til verden, til tross for at de vet at ethvert nytt individ er den største trusselen mot Jordas eksistens som finnes. Å kjøre bil hver dag utgjør bare noen promiller av utslippene til et nytt individ. For det er vel ingen som tror at Trædals og Nguyen Bergs barn ikke kommer til å tilbringe feriene på Grand Canaria og Florida eller bli medlem av Amcar-klubben?
Nei, jeg hetser dem overhodet ikke for det valget de har gjort. Jeg bare påpeker at jeg tror de føyer seg inn i den livsstilen storfamilie, venner og samfunnet rundt dem former dem til. Det er veldig forståelig. De er barn av sin tid og kulturen rundt seg. Alle skjønner at det ikke lengre er viktig å ikke sette Jordas eksistens i fare når det innebærer en så enorm indre smerte som å stå utenfor flokken – å måtte forklare mor og far, søsken og nære venner at man tar helt andre valg.
De kan sikkert argumentere med at de jo arbeider for et samfunn med mindre utslipp generelt, og at deres barn ikke vil slippe ut like mye CO2 som vår generasjon. Det virker jo paradoksalt. Barneproduksjon burde jo igangsettes når vi har nådd et slikt nivå, ikke før, sett ut fra deres ideologiske ståsted.
Kan det ha noe å gjøre med sosial kontroll av barna de får? Er det noen av oss andre som ser at barna våre lar seg påvirke av våre egne livsvalg og ideologiske ståsted? Vi tvinger dem ikke til det, for det trenger vi ikke. Vi behøver ikke engang være bevisste på hvordan vi påvirker. Det holder med noen blikk, ufrivillig tungpust og en og annen bitende uttalelse, om veivalg vi ikke liker, for å føre dem inn på den rette vei. Og det er vel omtrent slik de fleste oppdrar sine barn. Helt uten tvang, men med sosial kontroll.
