Vi har religionsfrihet i Norge, noe som betyr at vi får et mangfold av religioner, trossamfunn og livssyn. Enkelte menigheter har med rette fått et dårlig rykte fordi medlemmene blir utsatt for streng sosial kontroll, noe som gjør det vanskelig å tenke fritt eller bryte ut av menigheten.
For én uke siden slapp NRK Brennpunkt sin andre andre episode av miniserien Guds utvalde, hvor seerne blir introdusert for trossamfunnet Jehovas vitner. I serien møter vi tidligere Jehovas vitner Ida og Louise som har mistet kontakten med familie og venner, grunnet frivillig utmeldelse eller eksklusjon på grunn av såkalt «løssluppen atferd». De forteller om en menighet med indre domstoler og arkiverte personopplysninger om tidligere medlemmer som er sensitive og detaljerte.
Stortingsrepresentant Petter Eide (SV) påpeker alvorligheten av at Jehovas vitner har interne domstoler, og at i Norge er det norsk lov som gjelder. I spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) spør Eide hvorvidt Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 forplikter Norge til å gripe inn for å stoppe Jehovas Vitners praksis. Mæland svarer at det ikke er ulovlig for en organisasjon å sanksjonere mot handlinger som ellers er lovlige i Norge, så lenge deltakelsen i organisasjonen er frivillig. Norske lover og EMK vil sette rammene for hva som er tillatt.
Idealer og nødvendige onder
Hvorvidt myndighetene skal kunne blande seg inn i private organisasjoners interne regler for å hindre tvang er ikke bare en interessant debatt, den er også svært viktig for at vi skal oppnå mest mulig frihet til å velge. Hadde samfunnet kun bestått av voksne uavhengige mennesker som kan velge å melde seg inn og ut av forskjellige konservative eller liberale organisasjoner ettersom livssituasjonen eller holdningene endrer seg, så hadde debatten vært enkel.
Voksne mennesker kan naturligvis selv velge om de vil melde seg inn i menigheter med tilhørende sosiale forpliktelser og reguleringer, men for barn som blir født inn i konservative menigheter og vokser opp uten å kjenne noe annet så er den reelle valgfriheten langt mer begrenset. I Jehovas vitner skal all familie og venner i menigheten bryte kontakten med den frafalne, altså folk som frivillig har meldt seg ut eller blitt ekskludert for å synde. For ungdom som mangler et solid sekulært nettverk i tillegg til familie og venner i menigheten, kan derfor et indre ønske om frihet til å prøve, feile og eksperimentere som annen norsk ungdom bli overskygget av en frykten for å stå helt alene.
For liberale er utgangspunktet at myndigheters innblanding i private organisasjoner skal begrenses, fordi statsstyring fører til en ensretting som ikke vil passe for mennesker med forskjellige interesser og verdier. Noen liberalister vil derfor mene at menigheters interne regler skal få ligge helt i fred, og at dette ikke er en problemstilling fordi medlemskap og deltakelse i menigheten er frivillig. I enkelte tilfeller, som i svært konservative og sanksjonerende religiøse sekter, så vil en slik ideologisk refleks bli for enkel.
Enda verre er det dersom liberale heier frem moralistiske menigheter og misoppfatter dem som et positivt tilskudd til mangfoldet. De moralistiske menighetene er ikke liberale idealer men nødvendige onder, onder som på uforutsette vis kan forverres ved at de forbys. Et mangfold av ulike organisasjoner med originale og spennende interne kulturer som også anerkjenner grunnleggende menneskerettigheter er å foretrekke. Vi skal huske på at disse gode organisasjonene også kan få en knekk hvis velmenende politikere med firkantede kriterier begynner å blande seg for mye i driften.
Liberale organisasjoners innflytelse
Myndighetene setter i dag strengere begrensninger for hvor liberalt sivile organisasjoner kan drive. Det begrenser mangfoldet av lovlige organisasjoner til bakstreversk konservative på den ene ytterkanten og middels liberale på den andre kanten. De aller mest liberale kreftene i samfunnet kan ikke skape lovlige, sivile organisasjoner med en intern kultur som er like radikalt liberal som kulturen i Jehovas vitner er konservativ.
Se for deg en organisasjon hvor det kreves at man har flere ektefeller for å bli medlem, eller hvor det er påbudt å røyke hasj. Dette er utenkelig i Norge, mens organisasjoner som forbyr og gransker seksuell intimitet før ekteskap eksisterer i beste velgående. Resultatet av en manglende liberal representasjon blant sivile organisasjoner er at det kulturelle tyngdepunktet flyttes mot den konservative siden av spekteret.
Så hva vil være en rettferdig løsning for liberale som ønsker å bevare mangfoldet, men ikke forflytte makten mot de konservative? Ved å tillatte alle organisasjoner, ikke bare konservative, som respekterer EMK og som ikke krenker folks eiendomsrettigheter, ville liberale organisasjoner fått mer spillerom. Da ville organisasjonsmangfoldet i større grad representert bredden i befolkningen.
Som et minimum bør norske myndigheter stille krav til organisasjoner som mottar statlige overføringer for å forsikre at spesielt barns menneskerettigheter blir ivaretatt, uansett om de skulle være uheldige og bli født inn i en konservativ begrensende sekt. Vi bør være ytterst forsiktige med å forby det vi ikke klarer å forstå, men vi kan alltids fjerne statlige bevilgninger for å redusere makten til organisasjoner som holder mennesker nede. Det naturlige målet for liberale bør være å sikre et mangfold som passer for så mange som mulig, og som begrenser menneskers reelle valgfrihet minst mulig.
