I den forrige artikkelen jeg publiserte her på Liberaleren skrev jeg om hasidiske jøder og påpekte viktigheten av å være tolerante med kulturer, tradisjoner og skikker vi selv føler på er uvante og merkelige. Vi har våre egne “hasidiske jøder” i Sandefjord. De er medlemmene av menigheten Brunstad Christian Church. For en gjeng! De bekjenner seg til en slags Hans Nielsen Hauge-tolkning av den kristne tro. En fin blanding av livsstilsråd innblandet med en konservativ tolkning av Bibelen. (Jeg har min egen opplevelse av Hans Nielsen Hauge, som jeg beundrer dypt om her.)
NRK har nylig sendt en dokumentar om menigheten. Dokumentaren kommer nesten utelukkende med påstander som har vært grundig tilbakevist av menigheten flere ganger. Det hjelper liksom ikke, til tross for både granskninger av skattemyndigheter, arbeidstilsyn og rettssaker. Gamle påstander blir som nye, når NRK fremfører dem med dramatiske bakgrunnstoner, og det dukker stadig opp helt nye teorier om hvorfor de egentlig er skyldige likevel. De skal nemlig ha menighetsmedlemmer plassert innad i Økokrim, og de har selvsagt makt til å påvirke alt. For ikke å snakke om hvor enkelt det er å produsere nye påstander.
Enkeltstående medlemmer av Sandefjord Høyre skaffet seg masse kryss under valget ved å bygge hele valgkampen sin på udokumenterte påstander om menigheten. Det ble blant annet insinuert at Stokke kommune, som nå er innlemmet i Sandefjord var korrupt, siden de hadde tillatt BCC å bygge sitt kongressenter i strandsonen. Det er pussig, for det var kommunen som initierte den reguleringsplanen, i et område hvor menigheten har holdt til og hatt bebyggelse siden 50-tallet.
Ja, kongressenteret er enormt. Helt unorsk i størrelse, men alle andre positive mennesker ville klappet over at noen vil skape så mange arbeidsplasser. Sandefjord er, blant byer i sin størrelse, blant de fattigste, målt i skatteinngang i Norge.
Jeg vil si at det hele kulminerte i vinter, da det skulle arrangeres en stor håndballturnering i haller på kongressenteret på Brunstad. Norsk Håndballforbunds mente det var mot deres vedtekter å ha noe med noen å gjøre, som talte mot homofili. Det hjalp ikke at BCCs talsmenn bedyret at hallene var eid av en stiftelse, som de riktignok kontrollerte, men som drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper. Medlemmer av menigheten ville ikke ha annet enn rene tekniske roller på stedet under arrangementet, akkurat som vaktmestere rundt om i landet har i alle haller de bestyrer. (Jeg vil tro det er mange vaktmestere der ute med rare politiske oppfatninger, så her må man vokte seg).
På mange måter er jeg imponert over norsk intoleranse. Man klarer på forunderlig vis å få intoleransen til å høres så logisk ut. Håndballforbundet lyktes med å trekke turningen fra Brunstad. Hva nå om BCC-medlemmene ikke var kristne, men jøder? Mon tro om kritikerne hadde sett det selv da: Tenk om utropet var: La oss boikotte jødenes forretningsvirksomhet! De kan påvirke våre barn. Bare ved å kjøpe klær av dem, spille ballspill i deres idrettshaller, spise deres mat, så kan barna våre bli bedervet!
Denne fantastiske evnen til bare å kjøre på samma hva man støter på, uansett artikkel etter artikkel fra BCCs side. Det er så man må ta av seg hatten. Fakta spiller liten rolle, det gjelder bare å ha den sterkeste megafonen.
Joda, toleranse er noe vanskelige greier. Og jeg må bedyre at jeg ikke forsøker å omvende noen. Jeg kommer nok aldri til å bli aktivt religiøs, så gørr kjedelig jeg synes det er å sitte i en Gudstjeneste og høre Jesussanger, som han ikke engang sang selv.
I stille stunder angrer jeg nesten på at jeg ikke har bygd min politiske karriere på intoleranse selv. Det virker jo! Det gjorde ikke Liberalistene Sandefjords valgkampanje. De fire Sandefjord-politikerne som markerte seg som de største BCC-haterne fikk rekordmange kryss. Det er jo også masse fordeler ved å angripe jødene, da finner man alltid noen som nikker. Egentlig burde man tatt handikappede også, er det noen som har begreper hvor mye det koster med døgnpleie for en hardt rammet autist? For en tosk jeg har vært.
Det viktige er ikke om man ligger med et snev av dårlig samvittighet på dødsleiet over å ha kommet seg frem ved å tråkke på andre. Det som betyr noe er å bli kommunestyrerepresentant. De som ligger på dødsleie er uansett såpass omtåket av morfin og omgitt av pene sykepleiere at det nok demper de verste følelsene.
Det er i det hele tatt svært lite å tjene på å predike toleranse, straks man blir konkret. Toleranse er noe man bør snakke om i generelle termer på 17. mai. Eller hurr…?
