Delstatskongressen i New Hampshire er USAs største med sine 400 valgte representanter. Jason Osborne, en libertarianer som er del av The Free State Project, ser nå ut til å bli majoritetsleder (Speaker of the house) for Republikanerne kommende periode. Det representerer en liten milepæl for prosjektet.
The Free State Project kom i stand i 2001, med mål om å overbevise 20.000 libertarianere om å flytte til en liten, frihetsvennlig delstat. Der var håpet at man gjennom aktivisme og kritisk masse kunne oppnå reell politisk innflytelse. I 2003 valgte prosjektet New Hampshire med sine 1,3 mill innbyggere og delstatsmottoet «Live Free or Die» som lokasjon for prosjektet.
I første omgang var målet å få 20.000 til å signere en intensjonserklæring om å flytte til delstaten innen fem år etter signaturmålet var nådd. I 2016 hadde prosjektet sine 20.000 signaturer, som innebærer at de som vil oppfylle intensjonserklæringen må flytte dit innen 2022.
Bilde av AlexiusHoratius CC BY-SA 3.0, Link
I 2016 hadde allerede om lag 2.000 personer flyttet som early movers. De har gjort seg bemerket både i og utenfor delstatens politiske liv, og har samlet seg i ulike miljøer basert på interesse og fokus. De politisk engasjerte har samlet seg i de største byene Manchester, Nashua og hovedstaden Concord. Aktivist- og anarkistmiljøet (kjent gjennom radioshowet Free Talk Live) er sentrert rundt Keene i sørvest. Andre er opptatt av selvberging og har overtatt gårder ulike steder på landsbygda, en del barnefamilier har slått seg ned i vakre Portsmouth ved kysten, atter andre vil bare bli latt i fred av alle og har slått seg ned i bittelille Grafton som enn så lenge er unincorporated. De har satt seg som mål å blokkere at det blir incorporated (tenk på det som å etablere et kommunestyre).
Hvert år arrangerer prosjektet også PorcFest (Porcupine Freedom Festival) på Roger’s Campground nord i delstaten. Den ukeslange samlingen er vel verdt et besøk for å bli kjent med et svært aktivt, engasjert og mangefasettert libertariansk miljø. Jeg har selv gjestet festivalen tre ganger. Ved mitt første besøk i 2012 var det fascinerende å se hvor mange som drev business på festivalen – fullstendig spontant organisert. De solgte pins, vegansk mat, t-skjorter, iskrem, baconburgere med ekstra bacon servert i kurver flettet av bacon. Alt kunne selvsagt kjøpes for bitcoin (som den gang lå på rundt fem dollar – det er sett i ettertid den absolutt dyreste iskremen jeg har kjøpt noensinne). Det var også første gang jeg så en bitcoin-minibank. Det eneste som ikke fungerte godt, var mobildekningen. Det var håpløst mange som forsøkte å dele på den båndbredden som fantes på mobilnettet. Da jeg returnerte i 2013 hadde markedet fikset problemet. En av deltakerne hadde tatt med seg sin egen mobilsender på henger, og solgte tilgang til god kapasitet for en billig penge. Det var ikke organisert av prosjektet – det var en fyr som så et behov, og løste problemet på eget initiativ. Markedsmekanismer er vakre, og libertarianske miljøer er noe helt annet enn andre miljøer!
Dette fascinerende prosjektet begynner altså å vinne innflytelse i New Hampshire. Ved hvert valg i «The Live Free or Die»-state vinner et sted mellom ti og tyve medlemmer av prosjektet et sete i delstatskongressen. Om vi regner overslagsmessig på det representerer 2.000 early movers om lag 0,15 pst av delstatens innbyggere – og har oppnådd politisk representasjon varierende mellom to til fem pst av delstatskongressen de siste tre-fire valgene.
Om de når sitt mål om å tidoble denne kjernen av aktivister kan det bli spennende å følge med på New Hampshire fremover.
Foreløpig kan de skilte med en majoritetsleder de neste to årene.
