Det er når enkeltindivider eller grupper lever på en måte som radikalt bryter med allmenne konvensjoner at vi får testet toleransen vår. Hva om noen hadde fortalt deg at du skal holde deg unna din partner hver 14. dag? Ikke bare i noen dager, men i 14 dager!
Netflix-serien Unorthodox er neppe den beste reklamen for hasidiske jøder. Nettopp derfor er jeg glad for de tre YouTube-dokumentarene av Peter Santenello, hvor han besøker det hasidiske miljøet i New York og lar representantene for trossamfunnet snakke fritt for seg selv. Hvorfor går de med så rare hatter? Hva er deres reaksjon på Unorthodox? Undertrykker de kvinnene sine?
Intervjuobjektene får snakke uimotsagt, og det er ærlig talt befriende. Vi hører nok fra den andre siden som det er. Det de forteller gir ihvertfall mening for meg. Livet de lever er så langt fra mitt eget man kan komme. Det er vel i grunnen da man får kjenne på hva toleranse egentlig er. Jeg tror vi er programmert til å være skeptiske til det som er annerledes.
Men hva er egentlig resonnementet bak å holde seg unna sin kone i hele 14 dager for å unngå seksuelt samkvem, spør du? Vel, forklarer den hasidiske jøden: «Se på det som en ryggealarm på bilen. Den begynner å pipe lenge før man kjører borti noe», så for å unngå seksuelt samkvem under menstruasjon, tar man like godt litt ekstra i.
Hvorfor? Fordi Gud har sagt det. Hasidiske jøder lever ikke bare etter Guds befalinger angående moral og livssyn – deres liv er regulert ned til den minste detalj, hva angår mat, kjærlighet, sex og egentlig alt mellom himel og jord. Finnes det fordeler ved seksuell avholdenhet? Ja, forklarer han. Det er som å bli gift på nytt hver gang. En ny bryllupsnatt hver gang de kan dele seng igjen.
Er det egentlig så spinnvilt? Jeg ble sittende og tenke over det. Går det an å argumentere med at det er en mer kvinnevennlig livsstil enn slik vi lever? Særlig yngre menn har det med å mase, og det høres unektelig fristende og ekteskapsforlengende ut å ha en bryllupsnatt hver 14 dag.
Eller er vi så skråsikre på at det er vi andre som gjør det rette? Seriesamlivsbrudd og lange, ufrivillige singletilværelser er mer regel enn unntaket i vår kultur. Er det så mye bedre? På meg virker de hasidiske jødenes lære logisk, og jeg har fire barn på samvittigheten, samt et samlivsbrudd for mange år siden.
Hasidiske jøder har skapt et samfunn det er trygt å vokse opp i. Så godt som ingen barn vokser opp i splittede hjem, mor og far har kontroll på økonomien, klarer seg selv og det sosiale fellesskapet er rikt. Sabbatmåltidene inkluderer hele storfamilien, mobiltelefoner er bannlyste i en slik sammenheng. Vi andre snakker jo bare om hvor ødeleggende mobiltelefoner og mangel på sosial kontakt er. Som regel gjør vi ingenting med det.
Hva med sosial kontroll? Blir hasidiske jødebarn tvunget til å leve slik foreldrene ønsker? Sannsynligvis ikke i særlig grad. Det er forbausende hvor like barn blir oss selv. Gjennom et nesten usynlig språk lærer vi barn tidlig hva som er bra og dårlig med samfunnet rundt dem og hvilke forventninger vi har. De gjør sitt beste for å leve opp til vår gunst. Et blikk, et stønn, en “uskyldig” kommentar om andre levesett, politisk oppfatning og kultur – vi foreldre utøver sosial kontroll mange ganger uten å vite det selv. Tvang og trusler er så godt som aldri nødvendig, selv om det finnes foreldre, med lite sympatiske trekk som utøver den slags. Der er råtne egg over alt.
