Foto: Wikimedia Commons
Flere norske medier har gjengitt en nyhetsmelding om at kongressen i Peru har avsatt Martin Vizcarra som president, på grunn av koronasituasjonen og beskyldninger om korrupsjon. Men var det egentlig et statskupp?
Som nevnt her på Liberaleren 10.oktober har Peru siden 2017 gjennomlevet en politisk og konstitusjonell krise, med en kamp mellom kongressen (parlamentet) og presidenten. Igår klarte kongressen i Peru å få avsatt president Martin Vizcarra. Han hadde vært president siden Pedro Pablo Kuczynski ble tvunget til å trekke i mars 2018 seg som følge av beskyldninger om korrupsjon. Igår var det altså slutt også for Vizcarra.
Vizcarra avsatt i strid med grunnloven
Advokat og journalist Rosa Maria Palacios mener at Vizcarra ble avsatt i strid med grunnloven, og at det som skjedde egentlig var et statskupp. Hun er journalist i avisen La Republica og har et TV-program som heter Sin Guion (uten manus). Det var i sistnevnte program hun idag veiledet sine seere i grunnlovens paragrafer.
I en kommentar til vedtaket i kongressen peker Palacios på hva grunnloven i Peru sier om hva som skal til for å avsette en president. I paragraf 117 listes det opp fire grunner; landsforræderi, at presidenten forhindrer at valg avholdes på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå, at kongressen oppløses utenfor det som er slått fast i grunnlovens paragraf 134, eller hvis presidenten blander seg inn i valgprosesser.
Brudd på en eller flere av disse bestemmelsene må skje i presidentens funksjonsperiode. Brudd på øvrige av landets lover, eller forbrytelser som eventuelt skjedde før presidentens funksjonsperiode er ikke gyldige grunner for å avsette presidenten. Paragrafen gir altså immunitet for alt annet enn disse fire årsakene.
Mislyktes i september, lyktes nå – med korona som begrunnelse
I september forsøkte kongressen å avsette Vizcarra, men det ble ikke det grunnlovsfestede to tredjedels flertall for forslaget. Flertallet i kongressen har begrunnet avsettelsen av Vizcarra med at han ikke har gjort nok for å gjøre noe med den katastrofal koronapandemien, som har rammet Peru hardt (bl.a 30% reduksjon i BNP i 2.kvartal, og over 35000 døde).
I tillegg peker kongressen på korrupsjonsanklager fra tiden Vizcarra var guvernør i provinsen Moquegua i perioden 2011 – 2014. Men, som Palacios sier; å avsette ham på grunn av korrupsjonsanklagene fra før han ble president i 2018 har ikke hjemmel i grunnloven.
Vizcarras kamp mot korrupsjon
I sin forsvarstale til kongressen før vedtaket om avsettelse pekte Vizcarra på at et flertall av representantene har vært mistenkt for eller efterforsket for korrupsjon før de ble innvalgt i kongressen. Disse 68 nyter nå immunitet som medlemmer av kongressen.
Som president har Vizcarra forsøkt å reformere det politiske systemet og få bukt med korrupsjonen. Kongressen har motsatt seg reformene, og forsøkt å avsette presidenten. Reform av utdannelsessystemet har heller ikke vært populært i kongressen. Flere universiteter oppfyller ikke kravene til å være universitet, og noen representanter i kongressen har forbindelser til slike universiteter.
Ingen rettslig prosess mot Vizcarra
Rosa Maria Palacios peker på at ifølge paragraf 113 i grunnloven kan presidenten avsettes efter at at det har vært en rettslig prosess, jfr. punktene i paragraf 117. Ifølge paragraf 114 kan presidenten suspenderes mens en slik rettslig prosess pågår. Men kongressen har ikke iverksatt noen rettslig prosess, men rett og slett vedtatt å avsette presidenten.
«Mentalt og fysisk uegnet»
Flertallet i kongressen peker på at presidenten er moralsk ute av stand til å ha vervet. I paragraf 113 står det at presidenten kan avsettes hvis han er fysisk eller mentalt ute av stand til å ivareta vervet. Man kan tenke seg at presidenten har en mental lidelse, eller f.eks ligger i koma som følge av alvorlig sykdom. Men mentalt ute av stand ble i forbindelse med avsettelsen av Fujimori i 2000 omdefinert til moralsk ute av stand (moral incapacity) til å ivareta vervet.
Presidenten i kongressen overtar – maktfordelingsprinsippet opphevet
I grunnlovens paragraf 115 regulerer hvem som overtar hvis en president dør eller avsettes. I rekkefølge er det 1.visepresident (som var Vizcarra), 2.visepresident (som trakk seg fra vervet), og så presidenten i kongressen. Det er altså Manuel Merino som nå er fungerende president i Peru. Men bare så lenge han også er president i kongressen. Og i sistnevnte posisjon kan han avsettes dersom flertallet på 66 representanter stemmer for dette. Han er altså ikke president i Peru fordi han er utpekt av flertallet, men kun fordi han holder posisjonen som president i kongressen.
Rosa Maria Palacios peker på at det som nå skjer er at det grunnlovsfestede maktfordelingsprinsippet oppheves. Regjeringen utpekes med grunnlag i partiene som har flertall i kongressen, og ikke av den folkevalgte presidenten. Dermed er det ikke noe skille mellom den lovgivende og den utøvende makten.
Palacios peker på at en slik konstitusjonell unntakstilstand kan føre til at partiene vil begynne å forhandle om vilkår for å holde Merino ved makten. Et av partiene ønsker at offiseren Antauro Humala, bror av tidligere president Ollanta Humala skal benådes, slik det skjedde med Alberto Fujimori (NB! Korrigert). Den allerede ustabile situasjonen kan bli enda mer ustabil, ifølge Palacios.
Blir valgene i april 2021 utsatt?
Grunnlovens paragraf 115 sier at det øyeblikkelig skal avholdes nyvalg hvis det er kongressens president som blir fungerende president. Men det er allerede avklart at valg på president og kongress skal avholdes 11.april 2021. Dermed vil ikke Merino utlyse nyvalg nå – som altså i strid med grunnloven.
Palacios mener at på grunn av koronasituasjonen kan kongressen og den fungerende presidenten velge å utsette valget, fordi det ikke er mulig eller forsvarlig å gjennomføre valg i den nåværende situasjonen.
Da Fujimori ble avsatt i 2000 fordi han jukset seg til en tredje periode som president, i strid med grunnloven, ønsket alle partier at det skulle avholdes nye valg. I den nåværende situasjonen er det kongressen alene som har makten, og interessen for nye valg vil være mindre. De som ikke blir gjenvalg eller renominert risikerer rettsforfølgelse for korrupsjon.
Retten til å gjøre opprør er grunnlovsfestet
Avslutningsvis peker Rosa Maria Palacios på grunnlovens paragraf 46. Der står det at ingen peruanere trenger å ta hensyn til beslutninger foretatt av en kuppregjering. Ifølge denne paragrafen har folket rett til gjøre opprør mot en regjering som bryter grunnloven.
I motsetning til kongressen var Martin Vizcarra svært populær som president. Han valgte å ikke kjempe mot avsettelsen gjennom å føre sak for grunnlovsdomstolen. Han hadde allerede for lenge siden erklært at han ikke kom til å være kandidat ved presidentvalget i 2021. Spørsmålet nå er om folket i Peru vil ta til gatene og gjøre alvor av sin grunnlovsfestede rett til å gjøre opprør mot den nye presidenten.
Bakgrunnen for den politiske krisen i Peru
The Guardian: Beskyldninger mot den nye presidenten om kupp
