Tilbake til start, tilbake til mars. Til tross for at Verdens helseorganisasjon nylig frarådet en ny runde med nedstenginger, valgte regjeringen å følge trenden i europeiske land og innføre strenge smitteverntiltak i Norge.
Skjerpingen av nasjonale smittevernsregler har gitt Great Barrington-erklæringen fornyet aktualitet i Norge. Lokale regler i de største byene går enda lenger, der smittesituasjonen er mest alvorlig.
Omstridt om flokkimmunitet
Erklæringen er kort og enkel, men den har faglig tyngde blant epidemiologier og infeksjonsmedisinere. Den er formulert av tre epidemiologier fra universitetene Harvard, Oxford og Stanford, og er undertegnet av en rekke leger og forskere fra ulike land, inklusive en nobelprisvinner. I tillegg har i skrivende stund om lag 12.000 vitenskapsfolk, 34.000 helsearbeidere og 618.000 vanlige borgere undertegnet den.
Som en motsats til nedstengingspolitikken, tar erklæringen til orde for «fokusert beskyttelse». Dette innebærer å normalisere aktiviteten i økonomi og samfunnsliv for de aller fleste, og heller beskytte de som befinner seg i risikogrupper. Samtidig lar man immunitet bygge seg opp i befolkningen blant de som forventes å tåle sykdommen.
En rekke forskere har kritisert ideen om flokkimmunitet gjennom naturlig infeksjon etter at stasledere trakk det frem som et seriøst løsningsforslag på pandemien. Boris Johnson indikerte tidlig at flokkimmunitet for folk utenfor risikogruppen var en del av Storbritannias strategi, før han foretok en U-sving. Nå går landet inn i en ny periode med utvidet lockdown.
Sveriges varsomhet mot å innføre inngripende tiltak har blitt utskjelt av eksperter og media. Både motstandere og tilhengere av omfattende smitteverntiltak har bruk resultatene fra Sverige som argument for sitt syn. Til nå har Sverige høyere dødsfall per innbygger enn Danmark og Norge, men lavere dødsrate enn enkelte land som har innført lockdown, som Italia, Storbritannia og Spania.
USAs mest profilerte smittevernsekspert, dr. Anthony Fauci, kaller anbefalingene i erklæringen for «nonsense and very dangerous». Trump har derimot utrykt støtte til dokumentet, og brukte valgkampen til å presse på for en gjenåpning av skoler og økonomisk aktivitet.
En falsk dikotomi mellom økonomi og helse
Til tross for at erklæringen har tung faglig støtte, har den ikke fått den seriøse behandlingen den fortjener. Erklæringen argumenterer for at man ikke kan skille helse fra økonomi; der økonomien går godt, er også den allmenne helsetilstanden god. Dette var den fremste grunnen til at Verdens helseorganisasjon frarådet en ny runde med nedstenging.
– Nedstengninger har en konsekvens som du aldri må bagatellisere, og det er at det gjør fattige mennesker mye fattigere,» sa dr. David Nabarro i WHO, etter at organisasjonen i oktober snudde i sine anbefalinger til politiske myndigheter.
Erna Solberg snakket likevel om Norges offisielle prioritering, der «liv og helse» trumfer «økonomi og arbeidsplasser», på pressekonferansen torsdag. Uavhengig av regjeringens smitteverntiltak, bygger dette skillet på en farlig misforståelse. For å forbedre samtalen om politiske tiltak mot korona må våre statsledere slutte å lage en falsk dikotomi mellom «økonomiske» og «menneskelige» kostnader.
Økonomien er en betegnelse på menneskelig interaksjon. Alle valg vi tar, individuelle og politiske, har en økonomisk kostnad. Den menneskelige kostnaden av nedstenging er uatskillelig fra den økonomiske. Helsetiltak er et økonomisk trade-off; ressurser brukt, eller tapt som følge av redusert aktivitet, har en alternativkostnad i ressurser man kunne brukt på andre helserelaterte områder.
De fleste epidemiologier støtter derimot ikke erklæringen. De peker på at en vaksine er den eneste trygge veien til flokkimmunitet. Jeg har ingen faglig grunnlag for å uttale meg om smitteverntiltak eller flokkimmunitet. Det er mange gode innvendinger mot erklæringen. Vi må derimot erkjenne at kostbare tiltak som påvirker hele samfunnet, også har langsiktige helsekonsekvenser. Samtidig må vi erkjenne at politikerne ikke bare kan vedta at økonomien skal gjenåpnes; økonomisk aktivitet vil ikke normaliseres før befolkningen selv føler seg trygge til å handle normalt.
All den tid viruset ikke vil forsvinne som følge av tiltakene, må man forvente at nedstenging av samfunnet blir et stadig gjentakende fenomen inntil en vaksine er på plass. Det finnes per i dag ingen slik vaksine, selv om det rapporteres om lovende utvikling fra enkelte forskningsmiljøer.
[wp_ad_camp_1]
I mellomtiden er det nødvendig at statslederne løfter blikket og tar en seriøs vurdering av erklæringens advarsel: – Å opprettholde disse tiltakene til en vaksine er tilgjengelig vil forårsake uopprettelig skade, og de minst privilegerte blir uforholdsmessig hardt rammet.
Liberalistene skriver i en pressemelding at de støtter Great Barrington-erklæringen. Så langt Liberaleren kjenner til, er de det første partiet i Norge som støtter erklæringen.
