Akkurat som for nøyaktig ett døgn siden, sitter vi tallfrelste nerder her og ser på desimaler flytte seg samtidig som vi biter negla inn til kjøttet. Det står fremdeles mellom nåværende president Donald Trump og utfordreren Joe Biden. I går natt gikk tallene gjerne fra blått til rødt – altså fra Demokratene til Republikanerne – der hvor Trump lå godt an med flest valgmenn og til å karre til seg nok vippestater.
Les den første oppdateringen av presidentvalget her!
Nå er rollene ikke uventet byttet om på. Hele 46 av de 51 delstatene (altså 91 % av de) er avgjort, og det er Biden som har sikret seg flest valgmenn. Biden har foreløpig 253 valgmenn og Trump har 213 valgmenn, ifølge CNN. Det kreves i utgangspunktet minst 270 valgmenn for å vinne et presidentvalg, med mindre det blir uavgjort. Mer om dette senere i artikkelen.
Det telles opp poststemmer i fleng, og der har Biden mye å hente for å få en seier. Poststemmene er med andre ord viktige for ham. De har for eksempel gjort at Pennsylvania, som før lå med en solid tosifret ledelse til Republikanerne, plutselig risikerer å bli blå. Det samme gjelder Georgia. Det er ikke mange stemmer igjen å telle der, men det kryper sakte, men sikkert i blå retning. I skrivende stund er marginen Trump leder med 0,6 prosentpoeng, mens den for noen timer siden var rundt 1,8 prosentpoeng. Om trenden fortsetter, ender denne delstaten med å havne hos Demokratene.
Den samme trenden er tydeligere for Pennsylvania, hvor marginen Trump leder med bare er 2,7 prosentpoeng. Dette har tikket stødig nedover i hele kveld, og det er fortsatt mer enn nok stemmer som skal telles opp til å vippe den i Demokratenes favør. Oddsmarkedet synes også å gå for at Biden har klart snuoperasjonen, og sier at sannsynligheten for Biden-seier i Pennsylvania alene, som vil avgjøre valget på direkten, er over 80 %. Dette estimatet skal tas med en klype salt, i og med at det bestemmes av gambleres avgjørelser.
Et minus for Demokratene er dog at Arizona, som lå an til å være klar før det ble avklart et feil antall forventede stemmer, plutselig ikke er avgjort. Hvis Pennsylvania derimot ender blått, har ikke dette noe å si. Trump vant både Arizona og Pennsylvania i 2016, men i år virker begge disse delstatene mer usikre for ham. Især Pennsylvania, hvis snitt av de siste meningsmålingene viser at Biden leder med 4,6 prosentpoeng. Samtidig var Pennsylvania en av vippestatene meningsmålingene i 2016 bommet ganske kraftig på – med 3 prosentpoeng – siden uutdannede velgere ikke ble representert godt nok. Dette skal i år visstnok være korrigert for.
Som sagt tidligere har Biden 253 sikre valgmenn, mens Trump har 213 sikre valgmenn. For å vinne kreves det minimum 270 valgmenn. Da betyr det at Biden er nødt til å sikre seg 17 valgmenn utover de som allerede er sikre. Det raskeste for ham er å karre til seg Pennsylvania, som gir han totalt (253+20=)273 valgmenn, og dermed seier. Men: Pennsylvania er den delstaten der Trump og hans støttespillere har forberedt seg mest på å bestride valgresultatet. Det som følger er uker med søksmål og sosial uro. Landet kommer til å bli enda mer splittet enn før.
Ryker Pennsylvania for Biden, blir ham nødt til å få to av de fire siste åpne delstatene: Arizona, Nord-Carolina, Georgia og Nevada, som i rekkefølgen de ble nevnt i gir 11, 15, 16 og 6 valgmenn hver. Det spiller ikke en rolle i hvilken kombinasjon han får disse i. Biden er storfavoritt i alle, med unntak av Nord-Carolina, hvor Trump har en ledelse som synes relativt trygg for ham. En annen rute for Biden – til tross for alle de omringende røde delstatene – er at han får Georgia først, og dermed sikrer seg (253+16=)269 valgmenn. I så fall mangler han bare én (1) valgmann for å vinne.
Alternativt kan vi legge til grunn at Biden tar Arizona. Dette er det svært sannsynlig at han gjør, såpass så at Fox News allerede har erklært delstaten for blå. Da ender han opp med (253+11=)264 sikre valgmenn. Det betyr videre at han bare har behov for å sikre seg Nevada for å vinne med (264+7=)270 valgmenn, og det gjør ingenting om han taper resten. I så fall betyr det også at den ene valgmannen Biden vant i Nebraska, var veldig viktig for han, for uten den hadde han ikke klart å vinne.
Dersom han imidlertid ender opp med å tape Nebraska, trenger Biden å vinne Georgia med sine 16 valgmenn, som gir ham totalt (264+16=)280 valgmenn eller Pennsylvania med sine 20 valgmenn, som gir ham totalt (264+20=)284 valgmenn. Det som taler for en seier for Biden i Georgia, er snittet av de siste meningsmålingene. Meningsmålingene gir 50 % sjanse for seier til Biden og 46 % sjanse for seier til Trump, altså en differanse på 4 prosentpoeng i favør av Biden. Hos Pennsylvania viser snittet av de siste meningsmålingene 48 % sjanse for seier til Biden og 49 % sjanse for seier til Trump, altså en differanse på 1 prosentpoeng i favør av Trump. I tillegg taler resultatet fra forrige valg for Georgia. I 2016 vant Trump Georgia med 5,1 prosentpoeng over Hillary, mens han vant Pennsylvania med bare 0,7 prosentpoeng over Hillary.
Både Pennsylvania og Georgia (i likhet med Michigan, Wisconsin og Virginia) er delstater hvor de kommer til å få telt opp og rapportert inn store mengder forhåndsstemmer sent, kanskje tar det flere dager. Demokratene er, som nevnt i forrige artikkel, gode på forhåndsstemmer. Derfor vil de ha en fordel på slutten i disse delstatene. Det betyr med andre ord at at vi får en situasjon hvor Trump enten erklærer seieren på forskudd og senere mister ansikt, eller – enda verre – at han og hans tilhengere kommer med grove anklagelser om valgfusk.
Skjermdump: 270towin.com
Vinner Biden både Pennsylvania og Georgia, samt Arizona og Nevada, vinner han med hele 306 mot Trumps 232 valgmenn. Dette er et scenario ikke utenfor rekkevidde. Da blir resultatet det samme som sist gang det var presidentvalg, bare omvendt. Hillary tapte med 232 valgmenn mot Trumps 306 valgmenn i 2016.
Om Biden ikke vinner Nevada, Arizona eller Pennsylvania, men kun Georgia, kommer de to kandidatene til å få like mange (269) valgmenn hver. I så fall er det opp til Representantenes hus å avgjøre hvem som vinner valget. Delstatsdelegasjonene blir gitt én stemme hver. Det er flere republikanske enn demokratiske delstater. Trump blir derav erklært vinner av valget og sitter i fire år til. Likevel kommer Biden til å være vinneren av flertallet med 1 eller muligens opp mot 2 prosentpoeng. Dette er et mulig, men ikke et særlig sannsynlig scenario.
Et mindre poeng som er interessant å nevne til sist, er at Biden har vunnet popular vote, eller flertall som det kalles på godt norsk. Dette er imidlertid ikke relevant for utfallet. Sist presidentvalg i USA tapte Trump også flertallet mot Clinton, tross alt. Hun slo Trump med nesten 3 millioner stemmer. Imidlertid er det mindre sannsynlig å vinne valget og samtidig tape flertall. Derfor er det verdt å påpeke at vi allerede nå ser at Biden leder med 3,7 millioner stemmer – og det går stadig oppover.
I storbyene New York, New Jersey og California har bare mellom 66 % og 78 % av stemmene blitt telt opp, og her vil Biden hente seg mye inn. Dette indikerer at Biden vil få mellom 4 og 5 millioner flere stemmer enn Trump – selv om det skulle ende i at Biden ikke vinner. Vinner derimot Biden, kommer han antageligvis til å få mellom 3 eller 4 prosentpoeng over Trump. Hvis han bikker 4 prosenpoeng over Trump, nærmer han seg en smerterskel. Han vil neppe komme over 5 prosentpoeng, som enkelte kommentatorer (trolig Biden-tilhengere, derav et bias/partiskhet?) har spådd.
De av oss med lakenskrekk og forkjærlighet for tall vil selvsagt sitte oppe en tredje natt også. Noe valgskred (engelsk: landslide) for verken av kandidatene blir det ikke, men det vil fortsette å være spennende. Vi vil se på tallene flytte på seg. Forskjellene mellom de to kandidatene kommer til å endre seg. Litt etter litt. Opp og ned. Fram og tilbake. Flere og flere stemmer vil komme inn. Prosenten av antall avgitte stemmer kommer til å øke. La oss prøve å ta det som en øvelse i hoderegning!
