Milton Friedman deler måten vi bruker penger på inn i fire kategorier:
KATEGORI I: Du bruker dine egne penger på deg selv. Du er påpasselig med kvalitet og hvor mye du bruker. Dette fører da til best kvalitet til lavest pris. Visse unntak finnes, som Luksusfelle-deltakere, men den generelle tendensen er dog at du bruker pengene dine mest effektivt om du bruker dem på deg selv.
KATEGORI II: Du bruker dine egne penger på andre. Du er ikke påpasselig med kvalitet, men med hvor mye du bruker. Eksempler er julepressanger eller bursdagsgaver. Du har de samme insentivene til å spare penger, men ikke de samme insentivene til å få full valuta for pengene – i det minste i vedkommende du kjøper til sine øyne.
KATEGORI III: Du bruker andres penger på deg selv. Du er påpasselig med kvalitet, men ikke med hvor mye penger du bruker. Det er få til ingen sterke insentiver til å holde ned kostnaden av det du kjøper, men du har et sterkt insentiv for å få ut det pengene dine er verdt.
KATEGORI IV: Du bruker andres penger på andre. Du er ikke påpasselig med verken kvalitet eller hvor mye du bruker. Eksempelvis for andres lunsj ut av en utgiftskonto. Du har lite insentiver å spare eller prøve å få vedkommende den lunsjen som personen vil verdsette mest.
Når regjeringa – enten den er rød eller blå – bruker penger på statlige prosjekter, klarer du å finne ut hvilken av de fire kategoriene deres pengebruk faller under da?
