Situasjonen tilspisser seg mellom NATO-allierte Frankrike og Tyrkia, etter drapet på den franske historielæreren Samuel Paty.
Mens politiske ledere verden over uttrykte medfølelse og kondolanse etter halshuggingen av Paty, var Erdogan helt tyst. Erdogan holdt derimot en TV-sendt tale om situasjonen mandag, der han angrep Macron og oppfordret til boikott av franske produkter.
Mer enn en ny karikaturstrid
Erdogan hevdet i talen at Frankrike bedriver systemtisk forfølgelse av muslimer. Han sa også at «islamofobi” er blitt statspolitikken i en rekke europeiske land.
– Jeg kaller på mitt folk her. Aldri gi din støtte til fransk-merkede varer, ikke kjøp dem, sa Erdogan i talen.
– Europeiske politikere må si stopp til hatkampanjen ledet an av Frankrikes president Macron, fortsatte presidenten.
Kraftsalven kom som følge av Macrons tale til nasjonen etter drapet på historelæreren Samuel Paty. Paty ble halshogget for å ha vist Muhammed-karikaturen til satirebladet Charlie Hebdo i en debatt i klassen om ytringsfrihet.
Macron brukte talen til å snakke om en «krise i Islam». Presidenten lovet å kjempe for sekulære verdier og bekjempe radikal islamisme.
Dette fikk Erdogan til å beskylde Frankrike for å «ikke forstå religionsfriheten til millioner av mennesker som bor i landet hans med en annen religiøs tro.”
– Macron trenger en mental sjekk og psykologisk behandling, sa Erdogan i sin TV-sendte tale.
Erdogans globale ambisjoner
Karikaturer av Muhammed har skapt store utfordringer mellom den vestlige og den islamske verden, ettersom Islam eksplisitt forbyr avbildninger av profeten Muhammed og Allah. Etter at Macron forsvarte retten til å vise slike tegninger, har det vært omfattende demonstrasjoner og oppfordringer til boikott av Frankrike i flere land i Midtøsten. Næringslivsaktører i Tyrkia, Qatar og Kuwait har også iverksatt egne boikottkampanjer.
Erdogan er imidlertid mer enn en notorisk opportunist som forsøker å utnytte muslimsk misnøye over sekulære verdier og blasfemi. Erdogan kjemper en hard kamp både nasjonalt og internasjonalt for å stadfeste sin posisjon som Sunni-muslimenes naturlige autoritet. Det gjør han også farlig; han romantiserer Det ottomanske riket og spiller på en utbredt lengsel blant troende muslimer etter en ny og samlende kalif.
I denne prosessen har den tyrkiske presidenten skapt dyp polarisering i eget land og et stadig mer tilspisset forhold til Europa og USA. Tyrkia er en historisk nøkkelstat, ikke minst fordi landet de siste tiårene har vært mer sekulært og pro-vestlig enn sine naboland.
For de av oss som lenge har håpet at Tyrkia vil skifte kurs fra landets stadig mer autoritære styre – ikke minst grunnet lirens kollaps og landets økonomiske problemer – var Erdogans tale ikke til å misforstå: Tyrkia gjør som de vil, samme hva vestlige ledere måtte mene om det. Det sender ringvirkninger gjennom det geopolitiske landskapet i Midtøsten.
Liberaleren publiserte Kurt Westergaards karikatur av Muhammed etter økseangrepet på Westergaard i 2010. Les Per Aage Pleym Christensens forsvar av ytringsfriheten.
