En tilbakevending til hvordan livet var i begynnelsen av 2020 er ennå et stykke unna. Selv når pandemien er over, vil koronaviruset ha påvirket livene våre på mange måter for all fremtid.
Digitale platformer har blitt den eneste måten mange av oss har gjort vårt arbeid, vår shopping, vår utdannelse, vår underholdning og våre treningsøkter de siste månedene.
Vi er mer avslappede når det gjelder skjermtidstimer for oss og barna våre. Det er et stort kulturskifte fra for bare noen få måneder siden. Det føles usannsynlig at det vil forsvinne over natten.
De fleste av oss har nok vært på hjemmekontoret. Hatt våre møter over Skype og blitt mer vant med og heller sende en e-post. Mange bedrifter har blitt tvunget til å tilpasse seg en mer moderne kommunikasjon. Og de som i alle år har prøvd å holde tilbake fordi de trodde at produktivitet ville falle har blitt så overrasket at de heller vil gjøre det til en permanent greie (f.eks Twitter), og samtidig sparer milliarder i kontorutgifter.
Jeg har hørt historier om leietakere i New York som leier 2-3 etasjer i skyskrapere på langtidsleie, bare gi opp nøklene og ber utleier heller ta dem til rettsak for de vil aldri bruke dem igjen. Studie i UK fra Cardiff University og University of Southampton viser at 9 av 10 vil fortsette med hjemmekontor.
Detaljhandel hadde det allerede tøft. Lockdown og dens ringvirkninger vil fremskynde de enorme restruktureringene som har pågått i mange år. Det handler nå om å overleve. Bedrifter med god økonomisk helse, og i stand til å gi kundene det de vil, vil blomstre. Men svakere aktører – som allerede sliter med fallende salg og økende kostnader vil falle langs veien i løpet av de neste månedene og årene. Kuttene og nedleggelsene har allerede kommet. Den nye realiteten begynner å sette inn.
Netthandelen vil nok bli den nye normen.
Nå har også mer enn 90% av verdens barn vært ute av klasser, ifølge FNs byrå Unesco. Undervisningen har beveget seg online, med digitale leksjoner på en skala som aldri før har blitt sett.
Vil vi se et kommende skifte til heldigital skolegang? De beste lærerne kan filme sine leksjoner og alle kan følge dem, når og ikke minst hvor de vil. En vil nok se nedleggelse av små skoler som et fremtidig sparetiltak. Det er vanskelig å ikke se en fremtid hvor utdannelse ikke vil skje som en variant av Skillshare.
Kunstsektoren har også måtte tilpasse. Kinofilmer har en kunne streame hjemme i stua, langt unna skrikende barn og pratene voksene på raden foran. Med stadig voksende TV skjermer og gode lydanlegg har stadig flere sett fordelen med hjemmekinoen over den tradisjonelle kinoen.
Helsestudioer vil nok slite også, flere sportsbutikker ble utsolgt for vekter og manualer. Har man først satt opp en hjemmegym er det vanskelig å se noen fordel med å dra til andre siden av byen for å trene for 500 kr måneden. Noen gjør det primært for det sosiale, mens andre ikke har så mye plass om de bare har en liten hybel. Men det går nok mot langt færre treningssentre. SATS mistet 20.000 medlemmer bare i april.
Når ting går tilbake til normalen vil du kunne jobbe for Google fra ei strand i Bermuda (og forsåvidt nyte 0% inntektsskatt), samtidig som du ser den nyeste kinofilmen i pausen, shopper nye briller i en virtual dressing app og tar et lynkurs i fransk før et kundemøte på Skype.
Velkommen til fremtiden.
Naturligvis vil politikere verden over kjøre kraftig bailout av gammel økonomi, nekte å tilpasse seg den nye økonomien, og en rekke restriksjoner og reguleringer kommer trolig heller ikke til å forsvinne.
Ingenting er så permanent som et midlertidig regjeringsprogram.
– Milton Friedman
