Regjeringens etablering av Nye Veier AS har styrket konkurransen om utbygging og drift av norske veier. Det har vært bra for skattebetalerne.
Nye Veier og Statens vegvesen fremla planer om å kutte henholdsvis 40 og 50 milliarder på nye veiprosjekter, i sine innspill til Nasjonal Transportplan forrige uke.
Nye Veier, som ble etablert som et statlig eid aksjeselskap i 2015, har overtatt ansvaret for flere store veiprosjekter fra Statens vegvesen. Organisasjonene konkurrerer dermed med hverandre om statlig midler, og de har vært nødt til gjennomgå større veiprosjekter og presentert løsninger for effektivisering på en langt grundigere måte enn tidligere.
Ledelsen i Nye Veier er klare på at de ønsker å overta flere prosjekter fra Statens vegvesen. Nye Veier presenterte en plan for å kutte 40 milliarder på utvalgte veiprosjekter for Stortinget forrige uke. Vegvesenet, som motsetter seg å gi fra seg ansvaret for flere veiprosjekter, presenterte på sin side en plan for å spare 50 milliarder på en rekke større veiprosjekter.
I likhet med Statens vegvesen, er Nye Veier en byggherreorganisasjon. Utbyggingen legges ut på anbud og utføres i hovedsak av private selskaper. Til tross for at dette ikke innebærer en videre privatisering av norsk infrastruktur, er etableringen av Nye Veier et godt eksempel på at konkurranse, også i offentlig sektor, medfører effektivisering og kostnadsbesparelser.
Mer vei for mindre
Dette er gode nyheter for norske skattebetalere og bilister. Planrammen for Nasjonal Transportplan for 2018-2029 – som omfatter investeringer og drift for vei og bane – ligger på hele 983 milliarder. 40 prosent av pengene som skal investeres i veiutbygging skal finansieres med bompenger.
I en pressemelding foreslår Vegvesenet selv at de kan igangsette 46 nye, store veiprosjekter og strekningsutbredelser som følge av «innsparinger og nytenkning.”
– Vegvesenet har denne gang sett på hva en budsjettøkning på 25 prosent over 2020- budsjettet kan gi sammen med store kostnadsreduksjoner. Med økte budsjetter og reduserte kostnader kan 46 prosjekt få klarsignal i første seksårsperiode.
– Dette er et resultat av at Vegvesenet har redusert kostnader med 50 milliarder kr på veiprosjektene som ligger i NTP. Dermed kan vi foreslå at nye prosjekter prioriteres inn, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i pressemeldingen.
Offentlig sektor trenger også konkurranse
Et utbredt argument på venstresiden er at konkurranse om infrastruktur ikke kan sammenlignes med konkurranse om andre varer og tjenester i markedet. Det hevdes at økt konkurranse på vei, bane, vann- og avløp, avfallshåndtering og energiforsyning, svekker samhandlingen og reduserer stordriftsfordelene.
Det er ikke alltid er lønnsomt med flere aktører i et gitt marked. I en fri konkurransesituasjon vil ofte enkelte markedsaktører få en dominerende markedsposisjon, eller det som noe feilaktig blir kalt «naturlige monopoler”. Det er unødvendig at folk har profiler spredt på utallige sosiale medier fremfor å være samlet på Facebook. Det kan tilsvarende tenkes at vi er tjent med at et selskap organiserer vei eller bane i et gitt område.
Forslag om å underlegge offentlig sektor likere rammer og mekanismer som i markedet har blitt til et felles skjellsord: New Public Management. Det er riktignok klare utfordringer med å behandle offentlig sektor likt som det private næringslivet. Insentivene er ulike: markedet lever av å produsere varer og tjenester, mens staten i hovedsak lever av å beskatte aktiviteten i markedet.
En overhengende risiko er at offentlige organisasjoner bruker mer ressurser på å presentere attraktive innpakninger for å vinne konkurransen om statlig midler, uten at de presterer godt nok i praksis. Offentlige byggherrer står tross alt til ansvar overfor Stortinget, ikke skattebetalerne eller forbrukerne. Mens private selskaper risikerer konkurs hvis de regner feil, får statlige selskaper som regel mer bevilgninger.
Det er likevel slik at den samme konkurransen som holder markedsaktører i tøylene, også gjelder for offentlig prosjekter. Hvis alternativet er offentlig monopoler, trenger vi mer New Public Management.
