Unge Høyres programkomité har fremlagt et forslag til nytt utenriksprogram med ambisiøse politikk som omhandler menneskerettigheter, globalt samarbeid, handel, fredsarbeid og migrasjon. Ettersom redaksjonskomiteen fikk inn 221 endringsforslag til utenriksprogrammet, er det tydelig at ungdomspartiet ikke er helt samstemte om hvilken posisjonen Norge skal ta i det internasjonale samfunnet. De færreste endringsforslagene kom gjennom ettersom redaksjonskomiteens ønsket å ivareta programmet som ble levert og intensjonen til medlemmene som utarbeidet programmet.
Åpningstale fra Amalie Gunnufsen
Amalie Gunnufsen, innstilt som ny leder for Unge Høyre, forteller i sin åpningstale om en verden i dramatisk endring som preges av usikkerhet, politisk ustabilitet, proteksjonisme, naturkatastrofer, krig og følgelig mennesker på flukt. En kunnskapsrik Gunnufsen mener Høyres klare standpunkter i internasjonal handel og fokus på menneskerettigheter bidrar til å påvirke utviklingen i positiv retning med mer internasjonal fred, frihet og velstand som resultat. Hun vektlegger også viktigheten av et sterkt norsk forsvar for norsk trygghet og viktigheten av gode forsvarsallianser gjennom NATO for å bevare friheten.
– Norge er nødt til å tilhøre de landene som reagerer når sivilbefolkningen utsettes for overgrep av myndighetene. President Bashir al Assad i Syria brukte kjemiske våpen på sin egen befolkning nesten uten reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Noen er nødt til å tørre si at USA og NATO sviktet i møtet med en av de verste borgerkrigene i moderne historie, mener Gunnufsen.
Amalie Gunnufsen er kritisk til moderpartiets manglende kamp for menneskerettigheter, og er tydelig på at Norge ikke kan fortsette å sette handel med Kina høyere enn å kritisere menneskerettighetsbruddene som foregår i Kina og Hong Kong. Gunnufsen taler for en ny flyktningspolitikk som faktisk fungerer, uavhengig av om man personlig har en liberal eller konservativ innstilling til innvandring i Norge.
Vil ikke forplikte seg til boikott av Kina
Siri Heimdal Knudsen fra Agder utrykker i likhet med Gunnufsen sin skepsis mot handel med Kina, et land som sender egne innbyggere i såkalte «integreringsleirer». Kina betaler Norge 5,2 milliarder kroner i året for norsk laks, og det mener Knudsen er et tap vi må være villige til å ta hvis vi ønsker å stå på samme side med de som blir undertrykt i Kina. Vegard Tysseland fra Buskerud er enig i at menneskerettighetene skal være universelle, men tror ikke boikott av Kina som handelspartner er svaret. Tysseland forklarer at alle land i verden forpliktet seg til å følge menneskerettighetene, men at selv Storbritannia og Frankrike har brutt menneskerettighetene. Alle disse landene har det til felles at de er svært viktige handelspartnere for Norge, og da oppstår det et dilemma.
– Vi har tidligere hatt våre handelsforbindelser med Kina brutt, og hva førte det til? Det førte i hvert fall ikke til en slutt på kinesiske mennskerettighetsbrudd, men det førte til at vi i Norge tapte mange arbeidsplasser. Derfor mener jeg at vi ikke bør ta dette ansvaret. Vi burde heller passe på våre egne interesser og sette Norge først, avslutter Tysseland.
Dissens 1 «At dersom et land bryter menneskerettighetene over tid, skal Norge bryte handelsforbindelsene med det landet.» fikk ikke medhold, noe som innbærer at Unge Høyre fortsatt ønsker å vidreføre handel med Kina. Linje 110 under kapittel 2 som sier at Norge skal støtte Hong Kong i kampen for ytringsfrihet, demokrati og rettsfrihet ble vedatt.
Globalt samarbeid over proteksjonisme
Under «kapittel 2: Globalt samarbeid» ble det satt en mindretallsdissens for å endre programmets syn på EU fra å ønske medlemsskap til heller å beholde EØS-avtalen. Som det tydeligste EU-partiet i Norge kommer det neppe som noen overraskelse at Unge Høyre sablet ned dissensen og fikk dermed bekreftet at det fortsatt er stort flertall for norsk EU-medlemsskap. Det ble også satt en mindretallsdissens for å redusere toll på jordbruksvarer framfor å kutte tollen helt, men det ble også klart nedstemt. Unge Høyre har dermed nok en gang vist at de er ganske ideologisk stødige i spørsmål som omhandler frihandel uavhengig av om det har enkelte uheldige konsekvenser.
I Unge Høyres debatt om forsvar og allianser kommer det likevel tydelig frem at ikke alle deler synet på at hele verden er en potensiell samarbeidsarena for Norge. Det er bred enighet om at samarbeid og tillit fungerer innad i Europa, men ellers er det stor oppslutning rundt en forsvarsallianse i EU eller NATO mot fremmede makter som Russland, Kina og Nord-Korea. Det er også svært mange av delegatene som taler for at Norge bør ha atomvåpen, og det er ikke stor interesse for ensidig nedrustning av atomvåpen. Flere delegater delte visjonen om en verden fri for atomvåpen, men la vekt på at utjevning av makt mellom små nasjoner som Norge i møte med større nasjoner er viktig.
Dissens 4 «At Norge skal være mot ensidig nedrustning, men dele Natos ambisjon om en verden uten atomvåpen.» fikk medhold, mens Dissens 5 «Kreve sluttbrukererklæring fra alle land vi selger forsvarsmateriell til.» ble nedstemt til fordel for det eksisterende punktet «Ikke kreve sluttbrukererklæring fra Nato-land».