De største aktørene i bokbransjen kontrollerer mer eller mindre alle ledd. De eier bokhandlerkjedene, distribusjonssentralene, bokklubbene og også bokdatabasen.
Konkurransetilsynet har lenge hatt et sterkt ønske om å forbedre konkurransen i bokbransjen. Og ja, det er flere ting som det bør ryddes opp i. De store aktørene har hatt sjansen til å proaktivt styrke konkurransen i markedet siden de i praksis kontrollerer alle ledd. Men gjør de egentlig det stikk motsatte? Og er det ingen som tør å ta til motmæle lenger, i redsel for å bli ekskludert fra det gode selskap?
Men da Konkurransetilsynet velger å gå løs på vårt felles bransjeverktøy, Bokdatabasen, virker de nesten desperate. For Bokdatabasen er noe av det som fungerer for alle aktører i bransjen. På samme måte som man kan få informasjon om kommende utgivelser fra andre utgivere gjennom å følge med på hjemmesider og generelt holde seg godt orientert i markedet, kan man «overvåke» gjennom Bokdatabasen. Men det kan alle. Og alle kan forandre priser og utgivelsestidspunkter når det passer seg.
Bokdatabasen er faktisk noe av det, kanskje det eneste, som sikrer fri tilgang til markedet for alle utgivere, uansett størrelse. Her kan alle utgivere gjøre sine publikasjoner, eksisterende og kommende, kjent for brukerne av landets mange nettbokhandlere. Og for ansatte i bokhandlere, bibliotek og skolevesen.
Det er en portal og informasjonsbase som i praksis har monopol, og som er eid av de store aktørene, ja, vel – men alle forlag bruker denne likt.
Og alle forlag kan når som helst endre utgivelsestidspunkt, priser eller andre konkurransemomenter uavhengig av denne basen. Hvis problemet er at Bokdatabasen er eid av de store aktørene, så er det vel en mer handlekraftig avgjørelse å tvangsoppløse den for salg til frie aktører?
Kan det være en idé at kulturministeren inviterer små og store forlag til en dialog om hvordan sikre gode konkurransevilkår i en viktig bransje, der mye makt er fordelt på noen få aktører som kontrollerer mer eller mindre alle ledd i bransjen. Denne makten er bare blitt mer og mer altomfattende. Små forlag har lite eller ingenting de skulle ha sagt. I år ble dette bevist da en kjede, noen få uker etter Corona-utbruddet, kansellerte alle presentasjonsmøter for «små forlag». Noe forslag til videokonferanse eller teams, kom ikke.
Vips: Dere får ikke presentere bøker for oss i år. Dere er saldert bort. Det er svært problematisk at en bokhandlerkjede eid av et av de største forlagene utøver slik markedsmakt ovenfor små og mindre aktører i samme marked.
Det er noe Konkurransetilsynet og Kulturdepartementet må ta tak i. Og det er faktisk noe som burde ha vært tatt tak i for mange år siden!
Vi må sikre bedre konkurranse i bokbransjen! Men nå er Konkurransetilsynet på et blindspor. Kjære kulturminister Abid – ta en telefon til Konkurransetilsynet. Få satt opp et møte med forlagene som eier både distribusjonsledd, detaljister og annen infrastruktur i bransjen med de forlagene som ikke gjør det.
Bokbransjen kan med små grep bli langt mer åpen og fri. Men nå må Kulturministeren på banen. Det nytter ikke at han er helt passiv i dette, mens byråkratene i Konkurransetilsynet fortsetter en vei hvor de «skal ta» de store aktørene – denne gangen for en felles informasjonsbase. Slik bruk av ressurser gjør ikke at Konkurransetilsynet kommer nærmere sitt mål: mer fri konkurranse i bokbransjen, med bedre og like rammevilkår for utgivere og forlag.
Bokbransjen må være fri og uavhengig! Og nå trenger vi kulturministerens hjelp.
Jan Mesicek er forlagssjef i Lille Måne. Innlegget ble først publisert på bok365.no
