I kjølvannet av president Trumps nominasjon av Amy Coney Barrett som ny høyesterettsdommer i USA, diskuteres igjen den sterke politiseringen av landets høyeste domstol. Barrett erstatter Ruth Bader Ginsburg som nylig døde.
Utnevnelsene til amerikansk høysterett omtales gjerne litt slurvete som rene politiske utnevnelser, ved at dommerne anses som «konservative» eller «liberale». Barrett er konservativ, og erstatter liberale Ginsburg. Det er viktig å forstå at distinksjonen ikke er politisk konservativ eller liberal, men om man har en konservativ eller liberal juridisk filosofi (det skal rett nok bemerkes at korrelasjonen er betydelig).
De konservative, særlig markant representert ved avdøde Antonin Scalia (som Barrett var assistent for), anses i varierende grad å være originalister (intensjon) og tekstualister (lovtekst). De anser altså dommerens oppgave å være riktig lovfortolkning ut fra lovgivers intensjon og konkrete lovtekst. Barrett er tydelig plantet i denne leiren. I kontrast til dette juridiske synet står en dynamisk grunnlovsfortolkning som i større grad lar fortolkningen utvikle seg i takt med tiden uten at selve grunnlovsteksten endres. Dette flytter nødvendigvis makt fra lovgiverne til dommerne, siden dommerene føler de står friere til å tolke loven i tråd med sin rettsfølelse. Ginsburg var tydelig liberal her.
Det er i stor grad det siste synet som er rådende i norsk grunnlovsfortolkning. Det er samtidig større enighet om de største spørsmålene i Norge. Den dynamiske fortolkningen har dermed en større tendens til å rime med den jevne borgers rettsoppfatning.
Man kan få inntrykk av at en utnevnelse av Barrett og et konservativt flertall 6-3 i høyesterett er spikeren i kista for en liberal samfunnsorden fremover. I et så polarisert samfunn som USA i dag er det verdt å spørre seg hvilken juridisk filosofi som på sikt kan bidra til å avpolitisere en institusjon som ikke var ment å være politisk.
Det er ikke helt på jordet å hevde det er de som tolker loven slik den står skrevet.
Les mer om argumenter for og mot originalisme her.
