I begynnelsen av september stilte Christoffer Døhlen spørsmålet om systematisk rasisme eksisterer. Her og der ser jeg folk stille dette spørsmålet, men av grunner jeg ikke makter å begripe er det ingen av dem som ønsker å sette seg inn i hva systemisk rasisme dreier seg om. Det er tydeligvis ikke nødvendig. Døhlen begynner riktig nok med å gi en helt ok definisjon av begrepet, men teksten hans bærer ikke preg av at han har lest definisjonen han brukte.
For å forstå hva som menes med systemisk rasisme, kan det være fint å vite hva det ikke er. Det er for eksempel ikke slik at det må finnes rasistiske lover for at systemisk rasisme skal foreligge. Et system er rasistisk så lenge det fører til systematisk diskriminering av bestemte rasialiserte grupper ifølge Store Norske Leksikon.
Lovene kan være like for alle og ingen individer trenger å bevisst diskriminere basert på rase. Det er for eksempel ingen lov som sier at svarte menn skal få strengere straff en hvite menn, men i Amerika er det likevel slik at de får det, selv om handling og rulleblad er identisk.
Det er vel heller ingen med sine fulle fem som tror at et betydelig antall av disse dommerne er med i Ku Klux Klan. Systemisk rasisme er bare et fint begrep for å fange opp diskriminering som ikke fanges opp av bevisst biologisk rasisme og rasistiske lovverk.
I ett av argumentene henger Døhlen seg opp i semantikken, han skriver «Dessuten er konseptet i seg selv problematisk. Bare enkeltpersoner kan være rasister, ikke institusjoner ‘“i seg selv’.»
Dette argumentet er mildt sagt frustrerende. Det er ikke slik at en sjøhest er en hest, bare fordi den har hest i navnet. For min det kunne vi gjerne kalt det statistisk resultatulikhet eller systematisk utelukking. Vi kunne for all del også kalt det fhgjjkekouq3jrbfhiw også, men nå er det systemisk rasisme som er det vanligste begrepet.
Alle skjønner at systemer ikke har holdninger eller følelser. Når når man sier systemer er rasistiske er det åpenbart noe annet enn når mennesker er det. Det kan være fenomenet burde hatt et annet navn. Diskuter i så fall det i stedet, men enn så lenge kan vi forholde oss til definisjonen og undersøke det empirisk.
Pakistanske navn
Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad sendte i 2012 ut to CV-er hver til 900 norske arbeidsgivere. Den eneste forskjellen på CV-ene var at den ene hadde navn som hørtes norske ut mens den andre hadde pakistansk navn. Dette resulterte i en diskrimineringsrate på 25%.
Det flotte med undersøkelser som dette er at du enkelt utelukker alle andre forklaringer ved å kun ha en forskjell: navnet. Men en så stor forskjell og med så mange undersøkelser er det praksis umulig at det skjer ved tilfeldigheter. Det matcher også godt med utenlandsk forskning.
Døhlen peker ut at dette kan ha å gjøre med språk. Og jeg skal gi ham rett i at det er en av de beste innvendingene. Når en gruppe systematisk utelukkes på grunn av rasjonelle aktørers usikkerhet, kalles det statistisk diskriminering. Det står i motsetning til smaksbasert diskriminering, hvor en arbeidsgiver bevisst ikke ønsker en person på grunn av deres minoritetstilhørighet. Det er bare noen få problemer.
1. Statistisk diskriminering er per definisjon systemisk rasisme når det fører til at like kvalifiserte personer fra forskjellige rasialiserte grupper får ulike resultater.
2. Midtbøen og Rogstad strekker seg meget langt i å skille ut effekten av språk. Det er på ingen måte tilfeldig at de har valgt pakistanere. De aller fleste av oss vet at nesten alle pakistanere er født her eller har bodd her veldig lenge. Pakistanere er allment kjent for å være godt integrerte. Dessuten var alle søknadene skrevet på prikkfritt norsk. Jeg er usikker på hvordan det er mulig for en forsker å gjøre mer for å skille ut effekten av rasjonell frykt for noens språkferdigheter. La meg vite hva de kunne gjort annerledes.
3. Midtbøen og Rogstad har snakket med flere av arbeidsgiverne og mange utrykker rett ut at de åpent diskriminerer.
«I: Vi er veldig familiære med svenske og etter hvert polske, men det er klart, blir det kinesiske og indiske, så er det vel en del større skepsis, jeg tror nok det.
At da skal det være litt spesielt hvis vi skal innkalle dem.
A: Tenker du at de må, at folk med en annen bakgrunn enn vestlig må være bedre – et hakk bedre – for å nå opp i konkurransen?
I: De må jo i hvert fall være like bra og kanskje et hakk bedre.»
«Har du en minoritetsbakgrunn, så har du et steg å gå i forhold til den jevne nordmann, for å si det sånn. Er du på en måte handikappet eller du er første-eller andregenerasjonsinnvandrer, så har du… du må opp et steg i forhold til de andre kandidatene.»
Dette kan forklare hvorfor Midtbøen i sin litteraturgjennomgang i 2015 skriver: «samtidig er omfanget av kunnskap om dette fenomenet etter hvert blitt så stort at det er på tide å bevege seg fra spørsmålet om diskriminering forekommer til hvordan det kan forklares og hva som kan gjøres med det».
Alt annet enn rasisme?
Døhlen hevder venstresiden insisterer på å forklare ulikheter med rasisme. Jeg skjønner ikke vitsen med å politisere vitenskapelige spørsmål. Når ble felteksperimenter og statistiske regresjonsanalyser til politisk aktivisme?
Selv synes jeg det er Døhlen som virker bestemt på å behandle ordet rasisme som det var Voldemort og aldri snakke om det. Han skriver blant annet:
«Man kan kanskje påstå at denne frykten er noe irrasjonell eller fordomsfull, men fortsatt er det en mer rimelig forklaring enn rasisme.»
Og:
«Også her kan man finne naturlige og rimelige årsaker.»
Man begynner jo å lure på om rasisme noen gang kan være en naturlig elle rimelig forklaring på noe som helst. Hvis man opererer med en utdatert versjon av begrepet rasisme, er så klart dette forståelig. Også jeg tviler på at mange norske arbeidsgivere velger å ikke ansette ikke-vestlige innvandrere fordi de mener de er biologisk underlegne. Men er du nødt å gå med hakekors for å bidra til et rasistisk system?
Den vanligste forklaringen på hvorfor systemisk rasisme skjer er underforstått forutinntatthet. Underforstått forutinntatthet fører til at man ubevist tilskriver bestemte kvaliteter til et individ som følge av deres medlemskap til en gruppe. Siden det er vanskelig for hjernene våre å holde styr på mer enn 150 folk om gangen, lager vi grupper av mennesker for å holde styr på dem. Enkelte folk setter vi i ut-grupper. Disse har vi en tendens til å tillegge mindre fri vilje og i varierende grad umenneskeliggjøre. Fenomenet er alt for godt dokumentert til at det kan ignoreres. Ingen sier at du skal hoppe til konklusjonen om rasisme, men hva er en bedre forklaring på at hvite og svarte menn får vidt forskjellige straffer for nøyaktig samme handling?
Og hva er en bedre forklaring på funnene til Wiborg?
Det er vanlig praksis i forskning at man forsøker å utelukke forklaringer helt til det ikke er flere igjen. Ingen vitenskaper kan bevise ting med to streker under svaret, så i stedet forsøker man å finne den beste forklaringen. Denne holder man for sann inntil man har motbevist den.
Wiborg går langt i å gjøre dette i sin undersøkelse av 50.000 (!!!) hovedfagsstudenter. Dette er altså mennesker med seks år høyere utdanning ved en norsk utdanningsinstitusjon. Allerede her begynner man å tenke at hvis noen har fullført seks års høyere utdanning på norsk, har de ikke problemer med norsk. For å være på den sikre siden, sammenlikner Wiborg folk med samme utdanning og like høye karakterer. Og han stopper ikke der.
Han passer på å sammenlikne de etniske nordmennene med innvandrere med lang botid. Hvis ikke det foregår en systematisk utelukking av ikke-vestlige innvandrere, ville man forventet at en så stor gruppe hadde samme resultater, slik en terning kastet 50 000 ganger ville hatt en jevn fordeling de seks mulige utfallene. Dette skjer ikke. Etniske nordmenn tjener 16-19% mer enn afrikanske og latinamerikanske innvandrere med samme kvalifikasjoner.
Og nå spør jeg deg: hva er den beste forklaringen?
Døhlen insisterer på at hans meningsmotstandere vil forklare alle ulikheter med rasisme. Vennligst tilgi meg for at det for meg ser ut som Døhlen insisterer på at ingen forskjeller noen gang kan forklares med rasisme.
Døhlen presterer for eksempel først å skrive dette:
«Den andre undersøkelsen er fra Wiborg (2006), som viser at innvandrere med høyere utdanning tjener 16-19% mindre enn ikke-innvandrere med samme utdanning, karakterer, arbeidserfaring og botid. Undersøkelsen var justert for språklige ferdigheter og tok i hensyn til både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.»
For deretter å skrive dette:
«Den svært høye innvandringen har skjedd de siste ti årene og innvandrerne er nok derfor gjennomgående yngre enn gjennomsnittet i de ulike næringene. Dermed har innvandrerne mindre erfaring i sin norske bedrift, og de kan på grunn av alder også ha mindre erfaring totalt sett. Av begge årsakene får de lavere lønn enn erfarne folk med samme utdannelse”.
0 av de 50.000 hovedfagsstudentene har innvandret de siste ti årene. Blant de hvor forskjellen er 16-19% har ingen vandret inn de siste 40 årene.
Men det er flere gullkorn å finne:
De har lavere lønn fordi de har en tendens til å jobbe i lavtlønte yrker? Hva slags innsikt er dette ment å være? Er det slik at innvandrere tar seks års utdanning og får lavere lønn enn nøyaktig like kvalifiserte etniske nordmenn fordi de bevisst ønsker det?
Eller hva med denne?
«Stine Barstad og Sigurd Bjørnestad forklarer i Aftenposten at tall som viser lønnsgap må ta hensyn til at “innvandrere starter i jobber hvor de ikke får brukt sin høye utdanning. Dermed havner de bakpå både når det gjelder karrière og lønn.»
Prøver Døhlen her å motbevise seg selv eller påstå at innvandrere bevisst tar seks års høyere utdanning for så å velge seg lavtlønte yrker i stedet for jobbene de har relevant utdanning for?
Debatten er over
Litt som i klimaspørsmålet har forskerne for lengst beveget seg videre til å diskutere situasjonens omfang i stedet for dens eksistens. Debatten er over, men likevel insisterer enkelte på at den ikke er det. I stedet for å kontre med fagfellevurdert forskning, kontrer de med irrelevante avsporinger bygget på misforståelser.
Enkelte kommer nok aldri til å bli overbevist. Og det er egentlig ikke så viktig fordi som Ben Shapiro så fint sier det, fakta bryr seg ikke om følelsene dine.
