Frihandel med Kina

Gjennom EFTA har Norge en frihandelsavtale med Hongkong. Avtalens forutsetning om en demokratisk utvikling er brutt på eklatant vis fra Hongkongregjeringens side. Etter innføringen av en sikkerhetslov er byen i realiteten nå styrt fra Beijing. Hva bør konsekvensen av avtalebruddet mot EFTA-avtalen være? Hvilken betydning har dette forholdet for utarbeidelsen av en frihandelsavtale med Folkerepublikken Kina? Og hva lærte vi fra besøket til Kinas utenriksminister Wang Yi?

Befolkningen i Hongkong har hatt lovfestede rettigheter som ligner våre, og et uavhengig rettsvesen. Men rettighetene var allerede i gradvis forvitring før Beijing tvang igjennom den nasjonale sikkerhetsloven på kvelden 30. juni. Etter dette har tilløpene til demokrati vært i fritt fall. For å ta noen eksempler: Selve innføringen av sikkerhetsloven innebar brudd med Hongkongs minigrunnlov Basic Law; sikkerhetslovens kriminalisering av kritikk av myndighetene (subversion) er brudd på Basic Law; diskvalifiseringen av kandidater til valg er brudd på Basic Law; utsettelsen av valget i september med et helt år er brudd på samme lov og også Hong Kong Bill of Rights. Før valget ble utsatt rakk administrasjonen å bryte nok en av Basic Laws lovartikler da tolv av opposisjonskandidatene ble diskvalifisert fra å stille til valg. Blant de tolv var samtlige sittende representanter fra det nest største opposisjonspartiet.

Den nye hverdagen i Hongkong

Sikkerhetsloven har utløst politisk forfølgelse av annerledestenkende som flere medlemmer av den nå oppløste organisasjonen Studentlocalism; arrestasjon av opposisjonelle som for eksempel den 23 år gamle aktivisten Agnes Chow og mediemagnat og demokratiforkjemper Jimmy Lai; og til og med en internasjonal etterlysning som blant annet omfatter Samuel Chu, en amerikansk statsborger, bosatt i USA, uten kinesisk pass. Nylig gikk politiet til en politisk motivert arrestasjon av to av opposisjonens folkevalgte representanter i Hongkongs lovgivende forsamling. Videre er bøker blitt fjernet fra byens biblioteker, elever nektes å synge en protesthymne, og den akademiske friheten forvitres med oppsigelse og selv-sensur.

Frihandelsavtaler med Hongkong og Kina

Gjennom EFTA har Norge i dag en frihandelsavtale med Hongkong. I avtaletekstens innledning bekrefter partene sin forpliktelse til en demokratisk utvikling (“REAFFIRMING their commitment to democracy”). Utviklingen i Hongkong denne sommeren vitner om en himmelropende forakt for denne forpliktelsen som altså er en del av grunnlaget for hele avtalen. Til tross for dette åpenlyse avtalebruddet er det ingenting som tyder på at EFTA og Norge trekker den eneste logiske konklusjonen, og erklærer frihandelsavtalen med Hongkong for å være misligholdt. Det kan legges til at formuleringen om demokratisk utvikling ikke er en standardtekst som legges inn i alle EFTA-avtaler.

I en slik situasjon er det fullstendig uforståelig at regjeringen fortsetter arbeidet med en annen frihandelsavtale med det som nå de facto er samme motpart, diktaturet Kina. For at motparten skal ha noen form for troverdighet i disse forhandlingene, er det et minimumskrav at EFTA-avtalen overholdes. Dette må skje ved at sikkerhetsloven trekkes tilbake og at alle rettighetene til Hongkongs borgere får en reell gjenopprettelse. Å forhandle om en ny avtale med samme motpart som respektløst bryter en av våre eksisterende avtaler vitner om en uakseptabel underkastelse fra norske myndigheters side.

Frihandelsavtale med Kina: ingen vaksine mot konflikt

For Kina er internasjonale avtaler instrumenter for innflytelse, ikke bindende forpliktelser. En frihandelsavtale stopper ikke myndighetene i Beijing fra å kaste seg ut i handelskonflikter: forholdet med avtalepartner Australia er nå preget av straffetoll og dyp mistillit, etter at Australia stilte seg bak krav om gransking av opprinnelsen av COVID-19 viruset. Straffetollen gjelder foreløpig byggkorn, handel med storfekjøtt er rammet, og Kina har varslet at det også er aktuelt å innføre straffetoll for vin. Kinas reaksjoner er ikke begrenset til handel: To australske journalister måtte nylig søke tilflukt i Australias ambassade i Beijing og konsulat i Shanghai etter å ha blitt oppsøkt av kinesisk sikkerhetspoliti ved midnatt. En annen australsk statsborger som jobber i kinesisk media ble anholdt i midten av august, og sitter isolert under Kinas forvaringsordning der hun risikerer tortur.

Hvordan kan norske myndigheter være trygge på at økt handel gjennom en frihandelsavtale med Kina ikke eksponerer oss, mer enn i dag, for tilsvarende overgrep fra den økonomiske supermakten Kina?

Utilslørte trusler mot norsk selvråderett

Uttalelser som Kinas utenriksminister kom med under pressekonferansen ved Norgesbesøket i august levner liten tvil om at en frihandelsavtale vil ha svært begrenset verdi, om noen, dersom en kinesisk dissident får Nobels fredspris: Dette vil oppfattes som et inngrep i Kinas interne forhold, og Kinas holdning er “rock firm on this principle”.

Kan virkelig noen i det norske regjeringsapparatet tro at en balansert frihandelsavtale med Kina vil komme uskadet gjennom en nobelpristildeling til en kinesisk dissident? Gjennom sine utilslørte advarsler forsøker Kina å gripe inn i Nobelkomiteens arbeid, ikke gjennom lobbyisme, men med trusler om gjengjeldelse mot Norge. Slike uakseptable forlangende innebærer også alvorlige inngrep i norsk selvråderett: Med en frihandelsavtale med den økonomisk supermakten Kina på plass, vil Kinas krav danne et bakteppe ved enhver oppnevning av medlemmer i Nobelkomiteen, og ved enhver pristildeling.

Skrevet av Arne Melsom, styremedlem, og Jessica KaYi Chiu, leder, på vegne av Hongkongkomiteen i Norge