Gleden var stor da nyheten kom om at det skulle dannes tankesmie her til lands. Til da var vi et miljø som hadde sett opp til svenskenes Timbro. Til å lede det hele ble valgt Terje Svabø, medievant med bakgrunn fra Høyre og Unge Høyre og selveste rikskringkastingen. Som nestkommanderende de første årene var Dag Ekelberg, en av generalsekretærene fra herværende skribents aktive tid i Norges Konservative Studenterforbund, NKSF. I NKSF hadde studier av public-choice-skolen vært blant våre tankesmielignende aktiviteter. Forventningene var store til den nye norske tankesmien, Civita, som med visse forløpere allikevel kan sies å være den første tankesmien i Norge.
Frokostmøtene begynte på Hambros på Bristol. Der var selve maten bedre enn den som er blitt servert sidene møtene flyttet til Café Christiania ved Stortinget. Det var dog neppe noen fordel at kontakten mellom bestikkene og tallerkenene hørtes godt et stykke ut i paneldeltagernes innledninger.
Hva er så bra med Civita? Hva er dårlig? Og hva er det stygge med Civita, eller det virkelig ille?
Hva er bra?
Civita har aktiviteter som i stor grad på ulike måter bidrar til å ta samfunnet i riktig retning.
Tankesmien har frokostmøter, kveldsmøter og seminarer med viktige temaer og der viktig kunnskap blir formidlet. Blant seminarforeleserne er Andreas Hardhaug Olsen, som gir en ganske annen tilnærming til økonomi enn det som er den altoverveiende hovedregel i norsk offentlighet.
Civita deltar på Arendalsuken.
Bøker, rapporter og de beryktede notater har Civita utgitt. Blant bøkene er en bok om F.A. von Hayeks betydning for politisk og økonomisk tenkning. De har også utgitt Andreas Hardhaug Olsens Keynes + Hayek.
Med Civitas tekster i mange former og seminarer, møter, podcaster og annet kan både unge og andre få idéer og kunnskap som de kan videreformidle og -foredle. Kanskje noen til og med tar det videre utenfor de rammene som Civita gjerne har. Det er en viktig inspirasjonskilde.
Det er neppe noen som er fiendtlig innstilt fra før, som blir overbevist av et av de syrlig omtalte Civita-notatene, men noen vil kunne bruke det som grunnlag for videreføring av idéene. Fra dette materialet kan mange ha fått et grunnlag de kanskje ikke – eller vanskelig – ville fått ellers.
Civita får sine folk i mediene. Civita får sine folk i offentlige utvalg. Der bidrar de til å påvirke samfunnet, ofte på en god måte.
Blant sine medarbeidere har Civita noen erfarne folk. Noen har Civita-stilling i tillegg til annen jobb eller næring.
Som oftest er det god anledning til å stille spørsmål på Civitas arrangmenter. I all beskjedenhet har jeg selv benyttet anledningen ofte og fått tilbakemelding om at det er gode spørsmål og at det blir satt pris på.
Civita er ofte inne på gode spor. Det kan tas videre om man ønsker det f.eks. hvis man synes det er for moderat.
Noen av Civitas møter er blitt til egne radioproduksjoner som er blitt sendt på rikskringkastingens radio. På denne måten når Civita ut til et publikum de ellers sannsynligvis ikke ville fått.
Hva er dårlig?
I tankesmienes hjemland, USA, hender det at man hører om tankesmier med sete geografisk langt fra den politiske makten i føderalhovedstadsområdet beskylde tankesmier i nettopp hovedstadsområdet for å være for nært knyttet til makten.
Da Civita skulle etablere seg, ble det uttalt at man ønsket seg kontorer i nærheten av Stortinget. og Civita har kontorer rett bak Stortinget. De årlige sommerfestene finner sted ved bruk av takterrassen over Christiania Café med god utsikt til Stortinget rett på andre siden av veien.
Dette er ikke nødvendigvis et problem. Men det kan være at man binder seg i for stor grad og frasier seg friheten til å ta opp problemstillinger og gå inn på vinklinger som man gjerne skulle gått inn på fordi man ønsker å bli «tatt seriøst» eller vil være i dialog med makten.
Hvor ofte er det medarbeidere i Civita undertrykker sin egentlige mening før den finner vei til offentligheten?
Civita fremstår ofte som for politisk korrekt. De snakker om velferdsstatens bærekraft, men sjelden eller aldri om dens avskaffelse eller reduksjon til et nivå som ikke er i tråd med den nordiske modellen. Det er sjelden eller aldri noen kritikk av det stats- og sentralbankstyrte pengesystemet fra den kanten. EU- og EØS kan kritiseres fra et frimarkedsståsted, men Civita er ikke kjent for slikt, snarere for nærmest ensidig støtte til EU og EØS.
Demokratikritikk kommer ofte fra tankesmier på høyresiden. Man ser det nokså ofte i USA. Men man trenger ikke å gå over den store dammen. Civitas svenske søstertankesmie, Timbro, har utgitt Jason Brennans Against Democracy som Efter demokratin i svensk oversettelse. Her går Timbro Civita en høy gang. Blant andre Alexis de Tocqueville og F.A. Hayek var kritikere av demokrati, men samtidig ikke motstandere av demokrati. Der burde det være mulig for Civita å være også. Man trenger ihvertfall ikke å bli helt som Hans-Hermann Hoppe. Det er et godt rom å fylle før man kommer dit.
Som klisjéen sier: man kan «tenke to tanker samtidig». Man kan være en forsvarer av det liberale demokrati overfor de trusler som det nå står overfor, samtidig som man problematiserer skyggesider ved demokrati.
På dette omådet og noen andre områder synes Civita altfor fislete.
I den grad en norsk tankesmie skal berøre amerikansk politikk, burde det kunne være åpning for systemkritikk i langt større grad. Man kan spørre seg om Civita i for stor grad har brydd seg om den enkeltperson som for tiden bekler presidentembedet.
Man får ofte inntrykk av at det er viktig for Civita at møtene deres har store navn i panelene. Da Civita hadde et møte i anledning ti år siden finanskrisen, var det knapt en kritiker av sentralbanksystemet i panelet, mens man kunne finne mer interessant kritikk i et av de bedre skjulte notatene (enn morgenmøtene).
Flere av medarbeiderne gjennom tidene i Civita fremstår ofte som såkalte broilere, personer uten nevneverdig erfaring fra annet enn politikk og arbeidslivsorganisasjoner. (Som nevnt ovenfor har de også personer med erfaring.)
Det som kommer fra Civita, er det den enkelte medarbeider som står for. Kanskje er problemet er at Civita ikke har en bred nok rekruttering innenfor det som er tankesmiens formålsparagraf?
Hva er stygt – eller virkelig ille?
Civita fremstår ofte som for sterkt knyttet til partiet Høyre – eller i det minste de såkalt borgerlige partier. Dette er nok til dels Civitas egen skyld. Delvis kan de skyldes at daglig leder er så sterkt knyttet til Høyre. Delvis skyldes det nok også at Civita bryr seg ofte om valg. Det arrangeres møter om valg og meningsmålinger i inn- og utland.
Det er ikke bare rett rundt valg dette skjer. I 2018 hadde Civita et møte i Arendal om hva meningsmålingene sa om hvordan valget ville gå over ett år før valget skulle finne sted.
Dette er det verste med Civita, at organisasjonen ofte virker som en mer langsiktig valgkamporganisasjon for partiet Høyre eller de såkalt borgerlige partiene.
Det er kanskje noe positivt i at jeg ikke fant noe som var enda verre. En tankesmie vil være ideologisk forankret, men den bør ikke være knyttet til partipolitikk. Derfor er dette stygt.
Veien fremover?
En tankesmie kan være så mangt. De kan drive med politikkutformingsanbefalinger og mer visjonære idéer som ikke synes å være så realistisk å få gjennomslag for i praktisk politikk slik den for tiden ser ut, men som bearbeider samfunnet på sikt. Kanskje noen ser for seg noe som er betydelig mer visjonært enn det Civita er idag? Kanskje noen ønsker seg en tankesmie som ikke er like moderat som dagens Civita.
Det er ikke sikkert at det er riktig å klandre Civita for moderasjon. Civita ble etablert som den første tankesmien i Norge. Kanskje var det riktig å være moderat. Kanskje var det riktig ikke å gå for hardt ut til å begynne med.
Civita kan ha bidratt til å skape rom for stemmer som ikke er like moderate som Civita.
Jeg er overbevist om at det er plass til både de moderate stemmer og de mindre moderate stemmer innenfor Civitas formålsparagraf, dvs. både det vi er vant med fra dagens Civita, og det adskillige sterkere krydrede. Kanskje er det riktig å utvide Civita? Kanskje er det riktig å lansere en tankesmie i tillegg? Jeg har ikke fasiten, og det har neppe noen andre heller.
Men som klisjéen sier: Rom ble ikke bygget på én dag.
Civita har lagt et grunnlag for flere veier fremover, både for dagens moderate Civita-stemmer og for dem som vil ha steken sterkere krydret.
Det er mye som kunne vært bedre med Civita, men det er mye som er bra med tankesmien også.
