I løpet av de siste 35-årene har mange liberalister vært aktive i Fremskrittspartiet. De har latt seg «bestikke» for å oppnå politisk makt og innflytelse. Dette er mest synlig i innvandringspolitikken.
Mange av disse har vært svært dyktige og også flinke til å påvirke ulike saker. For å få en politisk karriere i et parti, er det viktig å ikke ha avgjørende avvik til hva de fleste andre i partiet mener. Dette gir insentiver både til å endre standpunkter og til å si annet enn det man egentlig mener. I noen saker har dette langvarige negative konsekvenser. Man kan komme med tilsvarende kritikk for liberalister i andre partier som Høyre og Venstre, men det får bli en annen gang.
Jeg skal her bruke innvandringssaken som et eksempel. Fremskrittspartiet har i lang tid vært det tydeligste innvandringsrestriktive partiet av betydning i norsk politikk. Samtidig er denne linjen sterkt i strid med den liberalistiske ideologien. For liberalere er det en selvfølge at mennesker skal få bo og arbeide der de måtte ønske. Innad i land og mellom land. Det er et grovt inngrep i både individuell frihet og det frie marked når staten forbyr dette.
Liberalistene i Fremskrittspartiet har i hvert fall inntil ganske nylig forstått dette, og således støttet prinsippet om fri innvandring. De har også forstått følgende sitat fra Bismarck: «Når du sier at du i prinsippet er enig i noe, betyr det at du overhodet ikke har tenkt å gjennomføre det i praksis.»
Vil unngå politisk selvmord
Siden liberalister i Fremskrittspartiet sjelden har hatt noen tanker om å begå politisk selvmord for sine prinsippers skyld, må de ha en løsning på denne floken. For det er politisk selvmord i Fremskrittspartiet å kjempe for innvandring. Løsningen har derfor blitt følgende floskel: «Vi er for fri innvandring, men i dagens system bør vi av økonomiske grunner ikke ha innvandring.» De kunne dermed beholde både sin gode samvittighet og sin politiske karriere.
Argumentet er imidlertid avhengig av at det er økonomisk ulønnsomt med innvandring. Problemet er bare at dette egentlig ikke henger sammen med vanlig markedsøkonomi. På samme måte som det åpenbart er lønnsomt å tillate fri handel mellom norske kommuner, er det økonomisk lønnsomt å tillate fri flytting mellom norske kommuner. Og på samme måte som handel er lønnsomt selv om det kommer en landegrense mellom, så gjelder det samme når det gjelder flytting over en landegrense.
Fremskrittspartiet vil ha samme proteksjonisme når det gjelder mennesker som Senterpartiet har når det gjelder landbruksvarer. Begge deler kolliderer selvsagt med vanlig økonomisk tankegang. Det er beregnet at verdens rikdom omtrent ville bli doblet hvis alle mennesker kunne flytte dit de vil, uavhengig av landegrenser.
Menneskets evne til selvbedrag
Vi vet ganske mye om menneskers evne til å rettferdiggjøre egne valg. Vi har en tendens til å lettere tro på opplysninger som stemmer overens med egne synspunkter og som er til egen fordel. Og tilsvarende evne til å forkaste det motsatte. Dette er på mange måter sunt fordi det gir indre harmoni og sikrer at man handler istedenfor å nøle. Det gir imidlertid også rom for feiltenkning.
Jeg finner i farten ikke kilden, men det var en undersøkelse for noen år siden der man samlet konservative og liberale amerikanere hver for seg. De to gruppene ble også delt i to, en del for dem med utdannelse og en del for dem som manglet slikt. De fikk deretter presentert enkel statistikk som gikk mot deres eget syn. Man målte så i hvor stor grad de feiltolket kilden for å likevel kunne rettferdiggjøre det de allerede mente. Det interessante er ikke at alle gruppene gjorde dette. Det interessante var at de med høy utdannelse, som burde visst bedre, feiltolket enda mer enn de uten utdannelse.
Det er på sin plass å sitere Goethe: «Intelligente mennesker er aldri så skarpsindige som når de har urett.»
Jeg har svært liten tro på at de liberalistene som opp gjennom årene har viklet seg inn i en sterk oppfatning av av innvandring er ulønnsomt, driver med det bevisst. Oppfatninger har sementert seg svært gradvis og blitt «arvet» fra tidligere talspersoner for dette. Tanker som at «innvandrerne kommer for å leve på vår velferd» eller at «innvandrere er ulønnsomme på grunn av velferdsstaten», aksepteres uten motforestillinger. Det er så unisont akseptert at det bare tas for gitt.
Nå er det imidlertid, og det skal i all ærlighet sies, laget seriøse forskning på kostnader for staten ved innvandring. Disse har imidlertid betydelige svakheter, og vi skal i Liberaleren fremover utfordre flere av disse.
Varig skade på synet på innvandring
Det er en svært viktig jobb. Oppfatningen om at innvandring er ulønnsomt i en velferdsstat, har festet seg skikkelig. Selv blant folk som på så godt som alle områder har en grunnholdning om at staten ikke bør forby og regulere menneskers handlinger. Også disse deler utgangspunktet om at innvandring til Norge i dag er ulønnsomt, slik at vi selvfølgelig trenger forbud og reguleringer. I motsetning til på andre områder der det tas som en selvfølge med så mye som frihet som mulig, til tross for velferdsstaten, så må de overbevises om en liberal innvandringspolitikk.
Dette tror jeg skyldes et par forhold. Venstresiden forstår ikke økonomi og er langt på vei skeptisk til arbeidsinnvandring grunnet at fagbevegelsene ikke er særlig glad i konkurranse. Så de legger seg på litt flere flyktninger og asylsøkere enn konkurrentene, og kan da sitte på sin trone med god samvittighet. Høyresiden surfer godt på velgerne som fremmedfrykt gir og har få incentiver til å gjøre noe som kan forstyrre bildet av at innvandring er ulønnsomt. Det er således en felles konsensus om at innvandring er ulønnsomt: En venstreside som vil fremstå som snille og en høyreside som vil fremstå som økonomisk ansvarlige.
De fleste av oss liberalere har en god dose magefølelseliberalitet i oss. Vi er imidlertid født inn i sosialdemokratiet og må læres opp til det gjennomgående liberale. Grunnopplæringen inneholder fri fyll, fri sex og fri fart, men måtehold når det gjelder fri innvandring. Det siste er ikke blitt bedre av at mange har fått sin grunnopplæring i FrP og FpU. Foreløpig har ingen andre tatt jobben med å argumentere for innvandringens gode sider på en gjennomført liberal måte, utover noen drypp innimellom fra Liberaleren og medlemmer i Liberalistene. Dette har vært svært skadelig siden det har drevet mennesker med liberale tendenser enten over til «snille» sosialister eller til en tro på at det er best at staten bestemmer hvor mennesker skal bo og arbeide, istedenfor menneskene selv og et fritt arbeidsmarked.
Liberaleren vil fremover ta for seg ulike myter om innvandringens ulønnsomhet og skadelige virkninger. Vi vil avkle ideologiske feilslutninger og vise hvor håpløse de egentlig er. Vi vil vise hvor mye godt som innvandringen fører med seg.
Visste du for eksempel at det er flere ganger så mange leger i Sverige som er født utenlands enn det er innvandrere i kriminelle gjenger? Hvis man snakker om svenske tilstander når det gjelder innvandring, bør man kanskje heller tenke på helse og omsorg enn på vold og kriminalitet? Men det gir kanskje ikke like interessante medieoppslag?
