For mindre enn 3 dager siden startet brannen i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos. Regjeringen har besluttet å ta imot 50 mennesker, og NOAS frykter at ikke alle får bli.
Sannsynligvis ville det vært helt uproblematisk å bosette det 10-dobbelte av hva regjeringen foreslår, og kanskje mange flere. Folkevalgte i norske kommuner fra SV, V, Ap og Sp har sagt klart ifra at Norge bør ta imot mange flere flyktninger fra Moria, og at deres egne kommuner kan bosette 50 flyktninger hver. Leder for Troms og Finnmark SV, Bjarne Rohde, sier til Altaposten at han gjerne ønsker seg 400 flyktninger til de nord-norske kommunene, så lenge han får lov av regjeringen å yte ekstra.
Å la 500-1000 mennesker i Moria få komme til Norge har kanskje ikke så mye å si med tanke på totalt antall flyktninger i Europa, men det har ufattelig mye å si for individene som endelig får lov til å starte meningsfulle liv. Som individualister burde betydningen det har for et menneske å få muligheten til å skape seg et bedre liv i et annet land stå ganske høyt. Det er også mulig at fokuset på akkurat hvor mange flyktninger som skal få lov å komme til Norge er feil, og at det heller burde handle om hvorvidt vi har noe å tilby til de som eventuelt kommer.
En liberal asyl- og innvandringspolitikk trenger heller ikke å bety massive statlige utgifter og dermed høyere skatter, hverken på lang eller kort sikt. Lokale sponsor-avtaler fra bedrifter, trossamfunn eller organisasjoner kan være med å støtte de som søker seg inn i Norge og sørge for at de får nye muligheter med en plan som inneholder husly, utdanning, integrering og arbeid. Sparebankstiftelsen og Kirkens Bymisjon er noen eksempler. Alternativt kan man se på reduksjon av andre utgiftsposter i det enorme norske statsbudsjettet, f.eks. pensjonsordninger og stipender til universitetsstudenter. Det handler om prioriteringer.
Når det gjelder organisasjoner som gir mennesker muligheten til å oppnå en meningsfull hverdag med tilhørighet og mestring, så finnes det allerede mange slike tilbud. Et eksempel er ByVerkstedet i Oslo, hvor ungdom kan lære seg nye ferdigheter og kjenne på mestringsfølelse og skaperglede. Se klippet fra et av ByVerkstedets prosjekter, Sykkelfix nedenfor.
Slike tilbud har mange oppsider. Det har en funksjon både for individet og for forbrukere. Det bidrar til at mennesker med potensiale og lyst til å være en del av samfunnet får utviklet ferdigheter som gjør dem bedre rustet for arbeidslivet senere, og det øker forståelse på tvers kulturer. Er det noe som er sikkert, så er det at Norge med sine 5,43 millioner innbyggere og 13 personer/km2 ikke har nådd sitt potensiale når det gjelder verdiskapning og arbeidsplasser. La oss velge en smart tilnærming til flyktningpolitikken som består av hands-on integrering, en åpen innstilling og ønske om involvering. Og ikke minst: la folk få kjenne på følelsen av å bety noe for andre men også for samfunnet.
