I går kom det 73-siders lange førsteutkastet til Høyres partiprogram. Høyres programkomité har peker ut fem hovedsatsingsområder for de neste fire årene med totalt 50 punkter med ny politikk. Disse kan leses her.
Enkelte av forslagene Høyre legger fram fortjener de ros for. Ruspolitikken deres er nok det som markerer seg mest som en mer liberal retning relativt til hva de tidligere har stått for. De ønsker ikke å legalisere, men går for en de facto avkriminalisering av rusmidler. Endelig begynner Høyre å se hvor destruktiv forbudspoltikken har vært. Dette er kanskje ikke store greiene for de mest radikale liberale av oss, men det er små skritt i riktig retning, og fyrer forhåpentligvis gass på grillen til et enda mer liberalt forslag i framtida.
Andre steder i programmet kan en gjøre intet mindre enn å beskylde Høyre for en litt taff populisme. De vil redusere særavgiftene til varer som ofte handles med grensehandel (se linje 350). I tillegg vil de utvide muligheten lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge varene sine til besøkende. Selv om dette er gode saker, lukter det ikke som om forslagene kommer fra en genuin følelse av at frihet er et gode – heller at de ekstra stemmene er det.
Mens andre steder både skulle jeg ønske og tror Høyre hadde tjent på å tråkke enda hardere på frihetsgassen. De har dessverre planer om å fortsette med statlig detaljeregulering på høygir. For eksempel leser vi at Høyre mener (se linje 986) at skolene skal følge en om å forby mobilbruk i timene med mindre de ikke blir brukt som en del av et undervisningsopplegg. Unnskyld meg, men når ble dette en sentralisert avgjørelse for politikerne å ta?
Sum summarum er programmet til Høyre stusselige greier. Kjære Høyre, jeg er glad for de liberale smulene dere kaster ut og en tar selvsagt det en får – men vær ærlige, dere hadde klart å gjort det bedre enn som så! Jeg håper dere gjør noe med dette på landsmøtet deres.
