BOKANMELDELSE Familjen Johanna Bäckström Lerneby Mondial, 2020 298 sider.
Familjen er en interessant og tankevekkende bok om dagens Sverige. Den er en samling av en rekke reportasjer som tidligere har blitt publisere i flere kveldsaviser.
Uansett hvordan du leser boken er det viktig å tenke på hva du som leser tar med deg etter å ha lest reportasjeserien som journalisten Johanna Bäckström Lernby har skrevet. Hvilke svar har du på problemene som beskrives i reportasjene?
Familjen er en historie om en tungt belastet kriminell familie. Deres kriminelle oppførsel holder et helt nabolag under sin «beskyttelse». Det er en blanding av farse og tragedie.
Denne beskyttelsen består av: ran, overfall, narkotikahandel og mer.
Når noen eller noen prøver å ringe politiet eller anmelde et forhold, blir både trusler og målrettet vold rettet mot offeret. På tørt svensk byråkratispråk kalles dette «overgrep i rettsak». Man kan la seg forledes til å tro at det kun er voksne som oppfører seg på denne måten. Dessverre gjelder det også yngre.
Det man lurer på når man leser boken er hvordan dette har kunnet foregå i flere tiår uten at samfunnet har grepet inn? Eller er det egentlig så rart når man leser mellom linjene? Jo mer jeg leser, jo mer innsikt får jeg i at visse deler av det sterke samfunnet, som det så fint kalles i høytidelige taler, er satt i unntakstilstand.
Hun beskriver en bydel som består av både arbeidsledige og andre sosialt vanskeligstilte mennesker hvor det er grobunn for andre typer samfunnsformer, noe som vises tydelig i boken.
Det er tilfellet i Al Aksim-familien. Al Aksim er et pseudonym for den libanesiske klanen Ali Khan. Klanens overhode er en iman med sin egen familiemoske. Det gjør det vanskeligere for politiet å ta dem for ugjerningene. En iman kan vel ikke være kriminell?
Det er i det minste det han selv hevder. Han er en «problemløser». Hvordan disse problemene løses kan sees i det store antallet lukkede politietterforskninger som eksisterer.
Det blir mer og mer rart når det kommer frem at imamen har samarbeidet med politiet i det han selv kaller å megle mellom forskjellige interessenter.
Når et drap har funnet sted, har enkeltpersoner betalt «bøter» under bordet for å gjøre opp for seg. Det forekommer over hele verden og er mer vanlig enn vi vil innrømme, men at det ville være en utbredt oppførsel i Sverige i dag var noe som mange med meg er overrasket over. Samfunnet har altså sett en annen vei mens det har oppstått parallelle rettssystemer hvor klaner rammet av kriminalitet har forsonet seg med hverandre, noe som ville vært utenkelig for bare tjue år siden. Sjarmen med parallelle rettssystemer blekner fort.
Tilliten til det etablerte samfunnet er ikke høy. Familien lever av at ingen tør å rapportere familiemedlemmer, ikke engang mindreårige. Dette er en type forbrytelse som storsamfunnet ser ut til å være rådville i møte med.
Boken tar for seg flere saker der den kriminelle familien har gått fri fordi ingen har våget å vitne. For de har gått ille med de som har våget å vitne. En av sakene er et drap begått av et medlem av «familien».
Vi har måttet venne oss til at det snakkes om kriser, og først og fremst kriser for politiet som organisasjon. Noe som jeg og andre kaller en forvaltningskrise. Vi ser det på mange områder i Sverige. Bildet som dukker opp er at politiet ikke er rustet for at denne typen internasjonalisert kriminalitet finnes i landet. Samtidig vil denne kriminalitetsformen trolig bli mer vanlig.
For liberale av alle sjatteringer er det slike spørsmål som ofte forsvinner fra dagsorden når de kommer opp. Det er egentlig ikke så rart siden mange som er interessert i liberale spørsmål kommer fra den økonomiske leiren der abstraksjonsnivået ofte har et makroperspektiv som ligger langt fra vanlig økonomi som påvirker individet. Mer konkrete økonomiske spørsmål om hverdagen til selvstendig næringsdrivende forsvinner. Det blir vanskelig å ha reell næringsfrihet når kriminelle klaner eller gjenger styrer stedet du vil gjøre forretninger i. Hvis du legger til en administrativ krise i politiet og andre myndigheter, blir det praktisk talt umulig å drive forretningsvirksomhet.
Det boka beskriver er en mørk skildring av samfunnet med mange tragiske historier, som kan gi et noe dystert bilde av samfunnsutviklingen.
Men det er håp.
Politiet og andre relevante myndigheterhar det som kalles det operative rådet. Der samles de og legger grunnlaget for et bredere samarbeid mellom myndighetene. Noe som er relativt nytt.
Boken viser også hvordan samfunnet tar grep for å koordinere registre, noe i det minste jeg trodde var allerede var rutine. Det viser seg at dette ikke var tilfelle. For når det skjer samordning av registre fra forskjellige myndigheter, skjer det plutselig noe med familiens økonomiske grunnlag. Noe som familiemedlemmer merker mer konkret i sitt eget forhold til staten og myndighetene.
Det jeg hovedsakelig tar med meg fra boka er to ting. For det første er det nødvendig med en reell myndighetsreform der denne typen kriminalitet blir noe mer prioritert og straffene blir skjerpetpå en rekke områder. For det andre blir beskyttelsen av vitner noe mer enn bare et ekstra telefonnummer på mobilen.
I tillegg savner jeg et mer internasjonalt helhetssyn på familien og dens aktiviteter, men det var ikke formålet med boka. Jeg antar at det vil komme en mer omfattende gjennomgang i neste bok.
Oversatt av Lene Johansen
