Saken løst? Nei, Tangens personlige formue gir fortsatt risiko for interessekonflikt.
I flere uker har Norges Banks representantskap, kommentariatet og finanspolitikere mast om å eliminere risiko for interessekonflikt mellom påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangens personlige eierinteresser og Oljefondets interesser. Mandag kveld, 24. august, tok Tangen og Norges Bank hele Norge på sengen ved å erklære at Tangen ville avvikle sitt eierskap i AKO Capital i sin helhet ved å overdra den til den veldedige stiftelsen AKO Foundation, og innløse øvrige eierandeler i bankinnskudd. Da er vel all risiko for interessekonflikt ryddet av veien? Stopp en halv!
I NRKs Politisk kvarter neste morgen fulgte programleder Bjørn Myklebust opp ved å vise til at Nicolai Tangen fortsatt har personlige relasjoner som kan gi interessekonflikter. Ingen ville benekte at risikoen for den type interessekonflikter fortsatt er tilstede. Med forbehold om at det kunne være noe i detaljene i den nye avtalen, syntes det å være konsensus blant gjestene i studio at risikoen for at interessekonflikter knyttet til Tangens personlige formue var ryddet av veien. Dette er med all respekt å melde det reneste vås.
Billige aksjer ved periodens slutt?
Det er en illusjon at bankinnskudd er nøytralt. Hva er det som nå vil være i Tangens privatøkonomiske interesse strengt tatt? Jo, at aksjekurser er så lave som mulig den dagen Tangen trer ut av rollen som oljefondsjef (evt. når en karanteneperiode er utløpt). Når Tangen har plassert sine penger i norske og/eller utenlandske banker, er det åpenbart at valutakurser vil påvirke Tangens formuesforhold. Oljefondet kan påvirke valutakurser. Dette er kanskje absurd? Javel, men det er bare en videreføring av tenkningen om at den opprinnelige avtalen ga risiko for interessekonflikt. Men det viktigste er kanskje ikke den reelle faren for potensielle interessekonflikter, men at noen standardregler følges?
Tangen har nå ofret mye for å få denne jobben. Bankinnskudd taper verdi over tid. I tillegg må han betale langt mer i skatt enn han får i lønn, bare for å flytte til Norge for å få jobben. La oss håpe for Tangens skyld at vi i løpet av hans tjenestetid som oljefondsjef ikke får en global finansiell krise med mange banker som går dukken.
Vi er nå kommet i en situasjon der Tangens arbeidsgiver – sammen med andre sentralbanker verden rundt – jobber hver eneste dag for å vanne ut Tangens personlige formue. Jeg sikter her til rentemanipulasjonen som støtt og stadig subsidierer dem med gjeld på sparernes bekostning. De virkelig rike – når de ikke som Tangen har alt i bankinnskudd – lever godt på denne pengepolitikken. Pensjonister – og Tangen – betaler ved å få sin sparekapital vannet ut.
Men vi som er motstandere av den pengepolitiske planøkonomi til fordel for dem med gjeld, har nå kanskje fått oss en alliert på innsiden av Norges Bank? Og jo, rentemanipulasjonen de driver med, er i aller høyeste grad planøkonomi. Det vil nå nemlig være en høyt plassert tjenestemann innenfor veggene av sentralbankbygget på Bankplassen, som har en personlig interessekonflikt med det pengepolitiske mandat banken har. La oss håpe det kan komme noe godt ut av det!
Tangen med andel i Oljefondet?
Tangen har selv sagt at han aldri ville begynt prosessen med å bli ansatt som oljefondsjef dersom han hadde visst at han måtte konvertere sin formue på denne måten. Nå endte det opp med at han valgte å gjøre det allikevel fordi han er så interessert i jobben. Når Tangens periode er omme, er det ikke sikkert at Oljefondet er like heldig, gitt de seneste måneders drama.
Kanskje det er på tide at vi begynner å tenke på å privatisere Oljefondet, slik at det deles ut andeler til befolkningen, andeler som den enkelte kan velge å beholde eller innløse og plassere på annet vis?
Finnes det en måte vi kunne eliminert risikoen for interessekonflikt mellom Tangens personlige formue og Oljefondet? Det nærmeste ville nok vært å la Tangen konvertere sin formue til en andel i Oljefondet. Dermed ville det være lineær sammenheng mellom utvikling i personlig økonomi og prestasjon i jobben.
Men det skjer ikke. Det viktigste er nok at det rette personene har fått en løsning som ser riktig ut på papiret. Fremover vil vi nok også bli servert illusjonen at bankinnskudd er nøytalt. Det er den illusjonen skattesystemet bygger på: du har tjent penger hvis du øker din nominelle kroneverdi; du har tapt penger hvis du reduserer din nominelle kroneverdi. På tross av at sentralbankene gjør sitt beste for å vanne kjøpekraften ut. Illusjonen er og forblir en illusjon.
