Det er nærmere 40 år siden jeg sist så et teaterstykke. Dette stykket fristet meg til å prøve igjen, av flere grunner. Markedsføringen traff meg der jeg ofte er innom, på Facebook. Kant har som filosof påvirket samfunnet vi lever i langt mer enn de fleste er klar over, noe som gjør ham til et interessant tema i seg selv. I et av promo-klippene for stykket var det en kvinne som åndeløst sa noe i nærheten av «noen mener til og med at han var verdens ondeste mann», et syn jeg er kjent med fra artikler jeg har lest. Nerdrum selv oppfattes som en kontroversiell person av mange, mens Kant kan telles som en av de absolutt mest innflytelsesrike tenkerne, stort sett hevet over kritikk. I det spennet aner man muligheter for noe som kan være interessant.
'Immanuel Kants siste dager' er et teaterstykke skrevet av Odd Nerdrum. Produsert av TBS Gallery og Sivilisasjonen.
Per Christian Ellefsen spiller hovedrollen som en eldre Immanuel Kant. Hele oppsetningen er bygget rundt en fast scene uten endringer underveis. Kant selv mot enden av sitt liv, ved og rundt et skrivebord som senter for handlingen. Som person skildres Kant som enslig, stusslig og selvopptatt, med raske humørsvingninger. Han vises også tidvis med hva som kan oppfattes som medlidenhet og varme, fra forfatterens side. En teoretiker som ikke har opplevet særlig mye i sitt liv, men som har stengt seg inne i et skall av pliktbasert konformitet, som følger av oppvekst og religion. En betydelig del av fremstillingen har undertrykking av kjærlighet og homoseksuelle lyster som årsaksforklaring, sammen med et utfordrende forhold til sin mor. Et sterkt mishag mot Göthe, klassiske malere og kunstnere som ikke fornyet seg, sammen med generell forakt for håndverkere og vanlige mennesker avtegnes. Man kan ane at stykkets forfatter mener Kant sine filosofiske betraktninger ihvertfall delvis er å oppfatte som et mottrekk eller en hevn, mot de som finner sitt kall i skjønnhet og livsglede, heller enn plikt og selvfornektelse.
Historien og handlingen bygges opp med flere gjester. Gjenferdet av en kunstner som fikk sitt liv ødelagt og avkortet av Kant sin innflytelse på kunstlivets preferanser. Kants kammertjener som det viser seg at han har vært hemmelig tiltrukket av i alle år. En beundrende filosofistudent som utledet fra Kants filosofi og ideer har laget en plan om hvordan hele verden skal styres fra Mongolia. En tjenestepike som forfører filosofistudenten. En person som jeg oppfattet som en kollega av Kant. «Oppfattet» fordi artikulasjonen kunne vært bedre her og der. Alle rollene har forskjellige typer tilknytning til Kants liv, handlinger og ideer, og noen av dem også til hverandre uten at de selv vet om det. De intrikate relasjonene i persongalleriet er interessante, men ble presentert uten større dybde, med unntak av kammertjenerens fortid i forhold til Kant.
Forestillingen blir i stor grad båret av Ellefsen som Kant. De andre skuespillerne bar noe preg av det jeg oppfattet som manglende erfaring. Historien og selve stykket var en interessant opplevelse, selv om det nok er aller mest interessant for de med kunnskap om kunsthistorien relatert til Kants filosofi på området. Stykkets varighet var omtrent 1 time og 30 minutter, uten pauser. Applausen fra omtrent 100 tilskuere var god.
—
For de som er lurer, dette er artikkelen om Kant som var en av de referansene jeg hadde fra før, som førte til at jeg var interessert i å se dette teaterstykket: Immanuel Kants innflydelse.
