Mennesker som tar utdanning, er en av de viktigste grunnene til velstanden vi ser i Norge – og verden for øvrig – i dag. Et høyt generelt utdanningsnivå i befolkningen er et kjennetegn på de fleste land vi ser på som land det er godt å leve i. Undersøkelser som ser på inntekt og utdanning i sammenheng viser det samme: Høyere utdanning gir betydelig større inntekt enn lavere utdanning.
Høye inntekter oppstår derimot ikke ut av intet, men følger fra verdiskapning. Ingen arbeidsgiver med respekt for seg selv betaler arbeidstagere langt mer enn de er verdt for bedriften, så det er rimelig å anta at de med høy utdanning har mest verdi for næringslivet. At de kan produsere mer ved å anvende sin kunnskap. Eller, i det minste: At utdanning sparer næringslivet kostnader ved å gi de informasjon om hvem de skal ansette. Utdanning er altså kostnadsbesparende.
Arbeidsledigheten fra mars og utover sommeren har skutt i taket, men det synes klart at de med høy utdanning i mye mindre grad er direkte rammet av at samfunnet går i krabbegir om dagen. Det synes dermed også som at høyere utdanning beskytter mot arbeidsløshet i nedgangstider.
I dag styres høyere utdanning av det offentlige, hvor utdanningen subsidieres, og betales ned med trinnskatt når studentene senere kommer i arbeid. Dette desinsentiverer smarte sjeler til å innovere og kutte kostnader der det er mulig. Det liberale å gjøre, er å fjerne subsidieringen, og kreve at studentene betaler den reelle kostnaden for egen utdanning – men med markant lavere skattetrykk når de senere kommer i arbeid.
Uten tilpasninger, kan det fort blir dyrt for studentene å studere, slik at utdanningsnivået går ned. En slik tankegang bør dermed følge en økt satsing på billige minimumstilbud, for eksempel privatistordninger uten rett til å møte på forelesninger eller gruppetimer. Det koster ikke universiteter og høyskoler stort å eksaminere en kandidat som har lest seg opp på pensum på egenhånd.
Dette kan være et godt alternativ for mange som ikke har god råd. Kanskje snakker vi om et par tusen kroner for å ta eksamen i et universitetsfag. Det er overkommelig, med en solid gulrot i form av lavere skatter, som i kroner og øre gagner de med høy inntekt mest.
Verden trenger gode insentiver til at unge skal ta høyere utdanning, og bidra til et bedre liv for seg selv og sin familie, og et bedre samfunn i morgendagen som kommer.
