I 2018 tok #MeToo-kampanjen over sosiale media, og en del kvinner fikk motet til å si ifra om situasjoner i livet sitt som ikke bør godtas. Mange husker nok tilbake da Trond Giske gikk av som nestleder på grunn av varsler fra flere kvinner om seksuell trakassering og upassende oppførsel.
Nå – tre år senere – har Giske blitt innstillt som ny fylkesleder i Trøndelag. Alle er ikke enige i den innstillingen. Tidligere representant for bystyret og leder for Trondheim AUF, Ellen Reitan, skriver en sterk kritikk mot valgkomiteens innstilling.
I dagens episode av podcasten Politisk Kvarter får vi høre:
– Det er en kultur hvor unge damer og jenter må beskyttes fra menn med tillitsverv. Det er en kultur hvor alt er på premissene til de som misbruker egen makt og posisjon. Og det er en kultur, hvor du er ferdig om du sier fra. Det oppleves bortimot umulig. De du skal varsle til, er enten gift med, har vært forlover med eller er en nær venn av de du skal varsle om.
Ellen Reitan
Hun får støtte fra flere hold, blant annet stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti, Siri Gåsemyr Staalesen, som er én av 92 andre Ap-ledere et leserinnlegg i VG som forvarer Reitans uttalelse om Arbeiderpartiets ukultur.
Meritokrati før medmenneskelighet
Rekken av hendelsene som har utspilt seg i Arbeiderpartiet er illustrativt for det som skjer med folk som søker politisk makt i mange hierarkiske organisasjoner. De på toppen i kjeden skyver ut og i verste fall utnytter de på bunnen. Rommet de på bunnen har til å forsvare seg i slike situasjoner, blir stadig innskrenket etterhvert som de blir mer involverte i organisasjonen, fordi de på toppen skal beskyttes. Meritokratiet går foran respekten for ens medmennesker.
Når så en historie først lekkes, unnskyldes deres posisjon ved at vedkommende jo “er så flink” eller “men det vil ikke skje igjen”. Ingen får sin straff. Mekanismene innad i organisasjonen som forhindrer eller skaper gode insentiver for at adferden ikke gjentar seg, er ikke tilstede på verken de nederste eller de øverste nivåene i organisasjonen.
Dermed ser vi at dette skjer igjen. Igjen og igjen og igjen.
