I en amerikansk valgkamp preget av idétørke er det verdt å bemerke seg noen gladnyheter: Det demokratiske partiet går inn for at USA må benytte økt kjernekraft for å dekke landets energibehov.
I demokratenes nylige partiplattform skriver partiet at de ønsker å bygge på «alle CO2-nøytrale teknologier, inkludert hydrogen, geotermisk energi, eksisterende og avansert atomkraft.”
Vil amerikanske politikere reformere energisektoren?
Dette er første gang på 48 år at demokratene har inkludert atomkraft i sitt offisielle politiske program. Man må tilbake til 1972 sist både demokratene og det republikanske partiet hadde en positiv innstilling til atomkraft. På denne tiden lanserte President Nixon ”Project Independence”, der planen var å bygge ut 2000 nye atomkraftverk i USA innen år 2000, for å gjøre USA mindre avhengig av importert fossil energi.
Det gikk ikke slik. USA har idag 98 atomkraftverk, med en snittalder på 38 år. I stedet har USA blitt en netto eksportør av olje og oljelobbyen står følgelig sterkt, spesielt på høyresiden. Nå gjenstår det å se om partienes kandidater og politikere, som er fanebærere av selve politikken, vil levere energireformer. Det er uansett et godt tegn at amerikanske politikere igjen har begynt å fremheve kjernekraft, etter å ha stort sett ignorert eller kritisert det siden syttitallet.
Joe Biden og Kamala Harris har inkludert atomkraft som en betydelig del av deres klimaplan på omtrent to tusen milliarder kroner, eller to norske statsbudsjett. Det er selvsagt mye liberalister og økonomisk konservative vil si om en slik rådyr, politisk styrt energiplan – der hovedvekten innebærer statlige subsidier til en rekke fornybare energikilder. Men faktum er at atomkraft må inn under en helhetlig politisk energiplan for at veksten i atomutbyggingen som har pågått siden nittitallet skal forsterkes.
USA kan lede utviklingen mot kjernekraft
Flere atomkraftverk reduserer behovet for å bygge ut energikilder som konkurrerer med biomangfoldet, som landbaserte vindparker. På sikt vil det derfor redusere behovet for statlig innblanding i energisektoren; når infrastrukturen er på plass, er det rimelig å produsere kjernekraft.
USA er i en unikt god og konkurransedyktig posisjon, ettersom de har store private teknologi- og energiselskaper som er i stand til å bygge ut infrastrukturen som kreves for trygg og pålitelig kjernekraft. USA er allerede verdens største produsert av kjernekraft, med 30 prosent av verdens produksjon. 20 prosent av USAs strømforbruk dekkes av atomkraftverk. Per idag har likevel USA kun to atomkraftverk i utbygging, mens Kina til sammenligning har 12.
Atomkraft er per dags dato den mest effektive kilden til å tilby en overflod av rimelig og klimanøytral energi. Det er ikke kun, som enkelte atomkraft-tilhengere argumenterer for, en midlertidig løsning for å drastisk kutte CO2-utslipp frem til vi får dekket energibehovet med andre energikilder. Det er en langsiktig og bærekraftig måte å dempe verdens avhengighet av fossilt brennstoff, som jo er en begrenset ressurs.
