Forslaget til ny inkassolov betyr at kreditor skal betale mer av kostnadene ved inndrivning av forfalte ubetalte krav. Hva betyr dette for norske bedrifter? Og for alle som i dag handler på kreditt?
En tillits- og kredittbasert økonomi
I Norge er økonomien basert på tillit mellom selger og kjøper. Uansett om du er hos legen, på apoteket, skal betale strøm eller mobil; du blir ikke avkrevet forhåndsbetaling. Du får faktura i efterkant (dersom du ikke gjør opp på stedet). Samtidig vokser bruken av kredittkort og forbrukslån kraftig. Mange av de førstnevnte fakturaene er relativt små, mens inkassosaker på kredittkort og forbrukslån har høye beløp og høy rente.
Tre typer inkasso
Det er en vanlig misforståelse at inkassoselskaper har kjøpt kravene av opprinnelig kreditor, og til en langt lavere pris enn beløpet på den opprinnelige fakturaen. Så enkelt er det ikke. La oss se nærmere på ulike typer inkasso og inkassoselskaper.
Tredjepartsinkasso: En bedrift/næringsdrivende inngår avtale med et inkassoselskap, om purring/inkasso på forfalte ubetalte fordringer. Nå som regjeringen har bestemt seg for å redusere inkassosalærene, vil kreditors utgifter til inndrivning gjennom denne typen inkassoselskap bli dyrere.
Porteføljeselskaper: Selskaper som kjøper opp krav. Dette kan være forfalte fakturaer (se forward flow nedenfor) eller krav som allerede er registrert til inkasso. Gjeld (inkassosaker) er fritt omsettelig i Norge. Når det blir dyrere for kreditorer å bruke selskaper for tredjepartsinkasso og mindre lønnsomt for inkassoselskaper som driver med tredjepartsinkasso, kan det bli mer vanlig at inkassoporteføljer bli solgt til portefølje-selskaper efter en viss periode der kravet har vært forsøkt inndrevet som tredjepartsinkasso. Alternativet til porteføljesalg kan bli såkalt forward flow.
Forward flow: Kreditorer har avtale med inkassoselskaper om å selge den ubetalte fakturaen på fristen for betaling eller fristen på inkassovarselet. Kreditor får penger i kassen og inkassoselskapet blir eier av en fordring. Når reduksjon i salær gjør det dyrere for kreditorer å få drevet inn utestående fordringer via tredjepartsselskaper, kan porteføljesalg og forward flow-avtaler bli mer vanlig. Ut fra den offentlige debatten er det ikke mitt inntrykk at myndighetene ønsker å øke salg av inkassosaker.
Dyrere inndrivning for kreditor; færre inkassoselskaper
Jeg nevnte kreditors tre valg når man ikke lykkes med frivillig oppgjør i inkassosaker (se forrige artikkel, avsnittet om tvungen inndrivning). Som man vil forstå vil forslaget om å vri lovverket til en større økonomisk belastning på kreditor for inndrivning kunne medføre større grad av tapsføring, og dermed dårligere økonomi for små og mellomstore bedrifter. Det vil også kunne medføre en større grad av salg av forfalte ubetalte krav – enten gjennom forward flow på forfallstidspunktet på fakturaen – eller ved salg til et porteføljeselskap f.eks på tidspunktet efter at fullt (tungt) salær er påløpt kravet.
Man kan derfor se for seg ikke bare salg av fakturaer/inkassosaker, men også en mer eller mindre sanering av norske inkassofirmaer (som det i dag er litt over 100 av). De selskapene som vil vokse som følge av de foreslåtte lovendringene er selskaper som kjøper opp fakturaer og/eller uløste inkassosaker.
Klarna-selskaper vil vokse når kreditpolitikken endres
På lengre sikt kan man også se for seg at kreditorer vil måtte legge om sin kredittpolitikk. Når det blir dyrere for bedrifter å drive inn ubetalte fakturaer er det ikke særlig lurt å selge på kreditt. Fullt oppgjør ved kjøp/bestilling, eller forhåndsbetaling vil bli mer nødvendig. Det kan være positivt at kjøp av varer og tjenester blir mindre kredittavhengig. Det kan imidlertid føre til større efterspørsel efter tjenester fra selskaper som Klarna.
Finansieringsselskaper som Klarna er godt inne i det norske markedet. De tilbyr å finansiere kjøp for kunder. Det betyr at selger (kreditor) får umiddelbart oppgjør, mens kjøper (skyldner) får ønsket produkt/tjeneste uten nødvendig likviditet – men får samtidig utestående gjeld til Klarna. Dette sikrer pengeflyten til kreditor, men bidrar til ytterligere vekst i kredittgjeld for personer som i utgangspunktet ikke ville gjort kjøpet pga manglende likviditet.
Hvilke tiltak bør Stortinget vurdere?
La oss se nærmere på noen tiltak Stortinget kan vurdere for å bistå folk slik at økonomien deres ikke går utfor stupet, og for å hindre veksten i forbrukslån og kredittkort – og hvilke konsekvenser disse tiltakene vil ha.
Likebehandling av betalingsanmerkning; samme regler for privatpersoner som bedrifter.
Lovgiver bør synligjøre det personlige ansvaret man har for egen økonomi, og hindre at det går for langt før den enkelte klarer å sette på bremsene. Da er det ett tiltak som vil være effektivt, og billig både for skyldner, kreditor og staten. Det er å innføre samme regler for betalingsanmerkning for personer som i dag eksisterer for bedrifter. En bedrift blir registrert med betalingsanmerkning hvis en inkassosak ikke er betalt innen 30 dager. For en privatperson må det gjennomføres et rettslig skritt før det kan registreres en anmerkning, og anmerkningen vil ikke bli registrert før 30 dager efter at utleggsbegjæring eller forliksklage er sendt. Innfører man samme regler for privatpersoner vil det ikke være mulig å kjøpe på kreditt eller ta opp lån hvis man får betalingsanmerkning hver gang man får inkassosak for en regning man ikke betaler. Det hindrer at forbrukere pådrar seg mer gjeld før man har gjort opp den gjelden man har. Det kan bidra til at flere tar kontakt og gjør opp frivillig, og dermed slipper kreditor å betale gebyr til staten for å bruke forliksråd og namsfogd. Arbeidsbyrden hos namsfogdene og forliksrådenes kan reduseres til å behandle krav som faktisk er omtvistet. Apparatet for automatisk å registrere (og slette) betalingsanmerkning finnes allerede hos inkassoselskapene og kredittopplysningsbyråene finnes allerede i dag.
Fjern rentefradrag for forbrukslån og kredittkort
Hvorfor skal man få skattefradrag for usikret kredittgjeld? Å fjerne fradraget gjør at de som tilbyr kredittkort og forbrukslån må informere om den reelle kostnaden for slike lån, samt at man kan bremse veksten i kredittkort og forbrukslån. Det vil også motvirke det kredittbaserte forbruket.
Utvid gjeldsregisteret
Gjeldsregisteret har bremset utlånsveksten for kredittkort og forbrukslån. Man kan ikke lenger «shoppe» kredittkort/forbrukslån hos flere tilbydere samtidig. For å få et komplett bilde av en persons økonomiske situasjon er ikke Gjeldsregisteret nok. Man må ta en kredittsjekk, og da vil man få løpende oppdatert oversikt over inkassosaker og lønnstrekk, samt inntekt, formue og eiendom. Det ville vært en fordel å utvide Gjeldsregisteret slik at både boliglån, lån fra Lånekassen etc var inkludert i oversikten.
Maksrente for forbrukslån og kredittkort?
Staten bestemmer størrelsen på forsinkelsesrenten. For forbrukslån og kredittkort som for boliglån er det avtalt rente mellom långiver og låntager (forbruker). For forbrukslån og kredittkort er renten vesentlig høyere en vanlig forsinkelsesrente – fordi dette er usikret gjeld med vanlig forsinkelsesregler. Tilsvarende har boliglån lavere rente fordi lånet er sikret med pant i f.eks bolig.
Renten på usikret kreditt er ofte over 20%, mens vanlig forsinkelsesrente for tiden er 8%. Bør det være så høy rente på usikret kreditt? Veksten i usikret kredittgjeld kan bli bremset dersom Stortinget vedtar maksrente. Forslaget kan sies å være inngripen i den avtalefrihet som eksisterer mellom to parter. Her må Stortinget avveie behovet for å bremse veksten i kredittmarkedet med inngripen i avtalefriheten, og långivers rett til selv å vurdere risiko og prissetting av egne tjenester.
Redusere offentlige gebyrer – mer automatisering
Som nevnt i pkt. 1 kan registrering av betalingsanmerkning på privatpersoner hvis inkassosak er uoppgjort efter 30 dager føre til at flere skyldnere tar kontakt for frivillig oppgjør, og det blir færre saker oversendt til namsfogd for utlegg/pant.
Ved mer automatisering hos namsfogd og forliksråd (for eksempel bruk av Digipost) kan kostnader ved rettslige prosesser reduseres. Både pkt 1 og dette punktet kan gjøre det mulig å redusere de offentlige rettsgebyrene. Et selvstendig poeng er at hvis lovgiver er opptatt av å redusere belastning for skyldnere kan myndighetene selv bestemme at statlige rettsgebyr skal reduseres – ikke bare vanlige inkassosalærer og salærer ved tiltak som utleggsbegjæring eller forliksklage (dette kalles skrivesalær).
Vekst i forbrukslån og inkasso bekymrer – mange hensyn å ta for Stortinget
Mange er bekymret for veksten i lånefinansiert forbruk. Men hele det norske samfunnet er basert på tillit og kreditt. En omlegning i lovverket som gir kreditor større ansvar for utgiftene ved å drive inn ubetalte fakturaer kan føre til en grunnleggende endring i norsk økonomi. Hvor mange på Stortinget uttrykker bekymring for bedriftenes mulighet til å få betalt for varer og tjenester? Er lovgiver beredt til å akseptere de endringene som kan komme når lovverket som regulerer inkasso blir endret?
Svenske tilstander – noe å tilstrebe?
Mange ser med lengsel til Sverige – i hvert fall når det gjelder inkasso. Neste artikkel vil ta for seg det svenske regelverket for inkasso.
