Kulturminister Abid Raja deler ut en milliard til idretten og frivilligheten. Det er merkelig at dette regnes som en positiv nyhet, men det går nok ikke lang tid før idretten mener at de bør ha enda mer.
Hvor kommer disse pengene fra? Den store krukken? Vel, svaret er enkelt. Det kommer til syvende og sist fra skattebetalerne. Fra alle dem som ikke mottar akkurat denne overføringen. Det er i underkant av 3 millioner arbeidstakere i Norge. Så den milliarden koster oss alle i overkant av 300 kr hver. Det er vel ikke noe å bry seg om?
Pling! Der har du et av svarene på hvorfor statens utgifter øker. Hvem gidder å engasjere seg for å spare 300 kr? Jeg bruker en halvtime på en skrive en artikkel mot det. De fleste andre engasjerer seg ikke. På den andre siden: Tror du idretten engasjerer seg for å få 1 milliard? Selvsagt. Det har ikke vært langt mellom oppslagene om at idretten trenger mer penger.
Det er ikke bare idretten som får 1 milliard. I går gav Raja 900 millioner til kulturen. Og kulturlivet har jo drevet enda mer lobbying enn idretten. Der røk 300 kr til fra meg.
Offentlige utgifter gis som konsentrert beløp til privilegerte grupper. De engasjerer seg derfor for dette. Hver enkelt kostnad spres utover til mange som ikke bryr seg. I sum blir det enorme beløp. På grunn av denne incentivskjevheten, så vokser staten kontinuerlig.
Det er derfor viktig at man sier nei til alle slike «gode» formål. Idrett, kulturen og andre gode tiltak får klare seg selv.
