BOKANMELDELSE Trump-sjokket Jan Arild Snoen Dreyer Forlag, 2020 272 sider
Jan Arild Snoen har skrevet mange artikler om amerikansk politikk de siste årene. Nå er alt videreforedlet til en bok som gir et grundig og lærerikt innblikk i hva Trump mener og hvorfor han ble valgt. Dette er mer av det samme som du finner i Snoens artikler om amerikansk politikk. Bare bedre, større og plassert i en helhetlig ramme.
Boken består av fire deler. I den første delen forteller han om bakgrunnen fra Reagan og frem til vår tid. Dette er en svært lærerik historieleksjon for de som ønsker en opplæring i nyere amerikansk politisk historie. Solid dokumentert. En smakebit: Reagan bremset velferdsstaten, men under Reagan økte de offentlige helseutgiftene fra fra 3,5% til 4,3% av BNP. I USA bruker det offentlige helsestellet omtrent like mye av BNP som andre land, men siden BNP er større, bruker de mer penger. (s. 18)
Han skriver lærerikt om polarisering og gerrymandering. Demokratene og Republikanerne har gått fra å være ganske like, med moderate demokrater og radikale republikanere, til to svært ulike partier. 42 prosent beskriver det andre partiet som «rett og slett onde». (s. 35) Mange feiloppfatninger avsløres. Selv om det er større polarisering mellom partiene, er polarisering i sak omtrent like stor som tidligere.
Trump i 2016
Den andre delen handler om det som skjedde i 2016 og nok en gang er analysen svært godt dokumentert. Det var ikke økonomien som gjorde at Trump vant. «Det var motviljen, dust!» (s. 82)
Rasemessig motvilje var den viktigste grunnen til at Trump ble nominert i 2016, ikke handelspolitikk eller kulturkonservatisme. Trumps kjernetropper er hvite arbeiderklassevelgere med lav utdannelse som scoret høyt på rasemessig motvilje. Dette henger sammen med motstand mot muslimer og innvandring og en tro på at man taper viktige kamper, økonomisk, kulturelt, rasemessig og politisk. (s. 105) Jeg går ikke mer inn på det her. Les selv.
Poengene krydres hele tiden med interessante fakta. For eksempel var det helt frem til 2004 flere hvite velgere hos demokratene enn republikanerne som ikke ville stemme på en svart presidentkandidat. (s. 84) Det snakkes mye om rasisme i dag, men det var verre før. I 2013 var det 87 prosent som syntes ekteskap på tvers av raseskiller var greit. Ikke imponerende, egentlig, men i 1995 var det bare 48 prosent. Tilbake i 1958 var det kun 4 prosent. (s. 88) USA har en rasistisk fortid.
Snoen viser hvordan befolkningen er blitt mer innvandringsliberal. Hvordan kan da en restriktiv innvandringspolitikk være med på å forklare valget av Trump? Det skyldes assymmetri. De restriktive mener det sterkere.
Det brukes en god del sider på å forklare hvorfor de kristenkonservative kunne samle seg rundt synderen Trump som de ikke liker. Det skyldes rett og slett at de er republikanere og misliker demokratene enda mer. Mange har en tendens til å velge det minste ondet.
Vinner Trump i 2020?
La meg ta en fordom med en gang. Meningsmålingene bommet ikke mye i 2016. De traff ganske godt nasjonalt, men bommet litt i noen viktige vippestater. Målingene undervurderte Trumps styrke blant lavt utdannede hvite, og de klarte selvsagt ikke å fange opp endringene helt på tampen. (s. 173 – 175)
Dette er viktig fordi Trumpsupportere har mange merkelige oppfatninger om virkeligheten, og en god del av dem handler om at meningsmålinger systematisk undervurderer Trump. Snoen har en god del dokumentasjon på hva Trump og hans supportere mener, og kritikken er til dels dødelig effektiv. Mye fordi Snoen ikke overdriver, dokumenterer på en solid måte og unnlater å gjøre det til en sentral del av boken. Boken er ikke usaklig kritikk mot Trump, men tvert imot et forsøk på å forstå og analysere.
La meg ta et eksempel som avslører at Trump er helt på jordet når det gjelder frihandel (s. 132):
«Når Kina selger varer til USA for 500 milliarder dollar i året mer enn handelen den andre veien, så har USA «tapt» denne summen, tvitret Trump 6. mai 2019. Han har formulert seg på lignende måte en rekke ganger. Det motsatte er snarere tilfellet: USA får masse varer, i bytte mot abstrakte tilgodehavender, i stor grad svært billige lån til den amerikanske statskassen.«
Denne tredje delen handler mye om hva som skjer fra 2016 til i dag, for eksempel en skikkelig gjennomgang av økonomien. Boken er skrevet i god tid før valget. Alt for tidlig til å spå noe grundig om hvordan valget går. Snoen skriver derfor lite om dette, utover en status om hvordan det ligger an
Hva bringer fremtiden?
Den siste delen handler om hva som skjer etter valget. Det er en interessant analyse av hvordan de to partiene vil påvirkes av hvordan valget går. Selv om dette er interessant og Snoen er kunnskapsrik også her, er han mindre solid her enn i det foregående. Rett og slett fordi det er lettere å dokumentere fortid og nåtid enn fremtid.
Boken er velskrevet, men først og fremst den gjennomgangen man trenger for å lære mye om amerikansk politikk. Det er imponerende hvor mye tall og fakta som tas med uten å ødelegge leseopplevelsen. Tvert imot er boken velskrevet og lettlest.
Jeg kommer garantert til å bruke boken aktivt for å finne ut av tall og fakta fremover. Det er alltid et godt tegn når man etter å ha lest en bok konkluderer med at denne vil ikke bare parkeres i bokhyllen, men stadig tas frem for aktivt bruk.
