Ola Innset har gitt ut boken Reinventing Liberalism. The Politics, Philosophy and Economics of Early Neoliberalism (1920-1947), 196 sider som kan bli dine for den nette pris av 1329 kr. Liberalismekritikk er ikke for de fattige, men du kan få en gratis pdf av doktorgraden som boken bygger på.
Forfatterens prosjekt er spennende, men han blir dessverre fanget i egne fordommer mot nyliberalismen. Lars Peder Nordbakken viser hvor dårlig fundert kritikken er i et notat utgitt av Civita. Les notatet her. Han kommer med saklig kritikk av bokens faglige svakheter som er nyttig å kjenne til.
Innset skriver om de klassiske liberalerne. Østerrikerne Ludwig von Mises og Friedrich Hayek, tyskerne Wilhelm Röpke, Walter Eucken og Alexander Rüstow, samt amerikaneren Walter Lippmann og briten Lionel Robbins. Disse har en viktig virkningshistorie for senere politikk og senere tenkere. Det tas utgangspunkt i to svært viktige hendelser.
Lippmann-seminaret og Mont Pelerin Society
Lippmann seminaret ble holdt i Paris i august 1938. De liberale idéene hadde kanskje aldri stått svakere. Viktige tenkere kom sammen for å drøfte hvordan liberalismen kunne moderniseres for å igjen bli en politisk kraft. Utgangspuntket var Lippmans bok The Good Society.
Deltakerne på dette møtet utgjorde kjernen blant dem som dannet Mont Pelerin Society i 1947. Her var også folk som Milton Friedman og Karl Popper med. Foreningen ble et samlingsted for klassisk liberale akademikere der viktige synspunkter ble diskutert.
Innset går i dybden på disse møtene og idéene og prøver å plassere dem i sin egen fordom om nyliberalismen.
Foto: CF-Wesenberg / Kolonihaven.no
Det går ikke så bra
Innset forsøker å koble nyanserte, liberale og maktkritiske tenkere til autoritære tankeretninger i tråd med moderne venstresidekritikk. Nordbakken oppsummerer hans arbeid på denne måten:
«Men Innset har blikket rettet mot helt andre jaktmarker. Bevæpnet med et slags bevis på gyldigheten av det såkalte «dobbeltargumentet», setter han inn et dobbeltangrep for å fange de nyliberales «sterke stat» inn i sitt eget kontekstuelle og narrative nett. Det skjer omtrent på denne måten, basert på den store ideen om at markeder er opphøyet til sivilisasjonsskapende «formidlere av det moderne»: nyliberalismen blir automatisk til en slags markedsideologi, og markedet blir i Innsets tolkning så viktig at det blir maktpåliggende for de nyliberale å argumentere tydelig for en sterk stat, som både kan og må «brukes aktivt i markedets tjeneste» – altså noe helt annet enn laissez-faire. Eureka!«
Jeg vil oppsummere det omtrent slik: De nyliberale vil ha en sterk og autoritær stat for å påtvinge folk markedstenkning i alle deler av livet. Dette går imidlertid ikke så bra. Grunnen er at Innset i liten grad har lest tenkerne han omtaler og i stor grad feiltolker deres meninger. Gjennom 20 sider avkler Nordbakken hele argumentet og viser svakhetene i boken. Han har nemlig lest tenkerne skikkelig.
Lars Peder Nordbakkens gjennomgang er lærerik for de av oss som er interessert i et dypdykk liberal historie. Han har skrevet en artikkel om boken i Minerva. Artikkelen anbefales for dem med dårlig tid, men notatet er bedre, grundigere og mer interessant.
