Har du noen ganger spurt deg selv “Hvorfor er det vanlig at kvinner gjerne venter ut første trimester – etter at det har gått 11 uker inn i graviditeten – før de forteller venner og familie om at de er gravide?”
Det korte svaret på det, er at sjansen for spontanabort etter første semester så å si da er avverget. Etter første semester er fosteret nesten ferdigformet, og det handler mest om å skalere opp og videreutvikle byggeklossene livmoren allerede har å jobbe med.
Det litt lengre svaret på det, er at en fødsel evolusjonært sett er en kostbar affære. I tillegg til de fysiologiske belastningene for mor under graviditeten og selve fødselen, kommer ammingen og et foreldreansvar på flere år. Dette er dyrt.
For at avkastningen av å få barn skal ha gevinst, er det avgjørende at man har på plass et filtreringssystem som klarer å skille fostre med store overlevelsessjanser fra de med små overlevelsessjanser. Derfor er den kvinnelige livmoren skapt for å luke vekk alle de fostrene som ikke går gjennom dets “kvalitetssjekk” – fostre med en betydelig risiko for å ikke overleve til reproduktiv alder, først og fremst fostre med kromosomfeil.
Det er godt mulig det stemmer at livet begynner ved unnfangelsen, men det gir livmoren totalt blaffen i. Bare omtrent en tredjedel av alle fertiliserte egg ender opp som levedyktige barn. To tredjedeler dør altså i første trimester. Da holder vi ute alle aborter leger utfører. Ofte skjer en spontanabort så tidlig at kvinnen aldri engang visste at hun var gravid.
Dette er ikke en feiltakelse fra livmorens eller kvinnens side. Dette er ikke en sykdom eller diagnose kvinner har eller kan få. Dette er slik det er. Det er slik prosessen fungerer. Helt av seg selv og helt naturlig. Rett og slett.
Av og til glipper livmoren
Kvinners egen livmor fungerer altså som en slags naturlig kontrollmekanisme for å sortere ut hvilke potensielle fostre som får fortsette videre og hvilke som spontanaborteres.
Livmoren gjør sitt beste, men den er derimot ikke helt 100 % effektivt. Av og til skjer det at en kromosomfeil ikke fanges opp av systemet. Tilfellene er relativt få, men de er der. Disse ender opp som barn med blant annet Downs syndrom, Edwards syndrom og Patau syndrom.
Skjulte opplysninger for kvinner
Man skal – som moralfilosofen David Hume har påpekt – passe seg for å ubetenksomt gjøre antagelser om hva som bør være ut i fra hva som er, men det er verdt å nevne at vi mennesker tar over for livmoren der raderen dens ikke lengre duger:
Moderne teknologi innenfor fosterdiagnostikken har gjort det enkelt for kvinner å få tak i biologisk opplysning til å ta et informert valg. En prenatal undersøkelse, NIPT (Non-Invasive Prenatal Testing), avslører kromosomfeil tidlig i svangerskapet gjennom en blodprøve fra mor. Denne opplysningen kan kvinner velge å få tak i, om de ønsker å korrigere for hva livmoren ikke tidligere fanget opp.
I Sverige og Danmark har slik fosterdiagnostikk vært et gratistilbud for gravide kvinner i mer enn fem år. Med unntak av Frankrike, er nå en type NIPT-testing lovlig for kvinner i Europa. I flere land ender til og med leger opp i retten om de nekter å utføre testen.
Norge har hengt etter. Først inntil nylig ble det stemt gjennom en historisk liberalisering av bioteknologiloven på Stortinget. Den 26. mai 2020 ble NIPT lovlig i Norge for alle kvinner i Norge. Tidligere måtte man befinne seg i visse risikogrupper, henholdsvis kvinner over 38 år, for å få lov. Resten av kvinnene fikk ikke lov til å bruke teknologi til å gjøre noe livmoren deres klarer å gjøre og trolig har gjort.
Kvinner har rett til å vite!
Dette er en kjempestor liberal seier. Etter liberal tankegang har man rett til å finne ut av hva som er i ens eget blod. Menn har i dag allerede frihet til å undersøke sitt blod med genteknologi, og det er urettferdig å begrense kvinnens frihet til å gjøre det samme i en avgrenset del av hennes liv. Det er inkonsekvent tankegang, og strider mot det liberale prinsippet om universelle rettigheter og den juridiske likestillingen vi ønsker å oppnå mellom kjønn i samfunnet.
Det er dessuten et viktig poeng at kvinner står bedre stilt til å ta en moralsk vurdering om de skal fortsette en graviditet eller ei, om de besitter flere opplysninger som de ellers ikke ville hatt uten NIPT-testen.
