Idag braker Arendalsuken løs. Nei, vent litt? Ble ikke den avlyst iår? Nei, ikke helt, men det er kanskje feil å si at det braker løs. Årets festival er en svært nedskalert festival, uten stands og med kun en håndfull utvalgte arrangementer, nærmere bestemt tre: et ungdomsarrangement, presentasjon av årets tillitsundersøkelse og en partilederdebatt. Alle tre går av stabelen idag, torsdag 13. august.
Ordinært er det en stor festival i Arendal som går av stabelen rundt den andre uken i august. Arendals hotellkapasitet blir sprengt. Noen fastboende rømmer det lille sørlandsstedet og leier ut huset for anledningen. Arendal fylles opp med festivaldeltagere.
Omtalt som norsk politikks årlige sommerleir eller speiderleir.
Arendalsuken er elsket og hatet. Hva er nå så denne festivalen? Hva er det som er bra med den? Hva er det som er dårlig med den? Og hva er de virkelig stygge sidene?
Vi snakker nå om Arendalsuken slik den foregår ordinært.
Hva er bra?
Arendalsuken er som en konferanse uten en programkomité som tildeler tidsrom og lokaler. Nei, det er ikke helt sant. Det er en programkomité, en hovedprogramkomité. Den bestemmer først og fremst over det såkalte hovedprogrammet. Det finnes også et barneprogram, et ungdomsprogram og et kulturprogram. Utenom disse mer offisielle programmene kan i utgangspunktet en hvilken som helst arrangør melde på et arrangement.
Arrangøren er selv ansvarlig for å finne lokaler og tidsrom samt melde på et arrangement til Arendalsuken. Det betyr også at det ikke er noen koordinering av slutt- og starttidspunkter for arrangementer eller behovet for transport mellom dem. Det er en vid ramme for hvilke arrangementer som er egnet for festivalen og dermed tillates. Det er kun unntaksvis man hører om at påmeldte arrangementer blir avvist.
Er du god til å markedsføre arrangementet ditt, kommer det folk. Det er ditt ansvar.
Festivalen består av lass på lass med arrangementer, noe for de fleste smaker. I 2019 var det over 1200 arrangementer. Er du lei av å gå på møter du ikke synes du får noe ut av, finnes det en rekke fartøyer man kan se seg om på. Det er ulike skoleskip, slik som de tradisjonelle seiltoktskutene, museumsskip og moderne fiskebåter. I 2019 kunne man gå på robotverksted for å bygge og programmere en robot.
Her treffer du folk som kanskje hadde ønsket å få en ordveksling med som du aldri ellers får anledning til å treffe. Du kan treffe dem på tomannshånd eller stille dem spørsmål under arrangementer som har spørsmålsrunde.
Arendalsuken uttaler at de ikke vil legge seg opp i om noen vil selge kaffe eller en bagett under sitt arrangement. Servering av mat og drikke ser da i stor grad ut til å være unntatt salgsforbudet, selvom slik servering mot betaling som oftest skjer fra arrangementsstedet, som ofte er en café eller restaurant.
Hva er dårlig?
Det er sjelden man finner i programmet politisk ukorrekte temaer og vinklinger. Men det er jo opp til oss som vil ha slikt å organisere det. Det er ikke først og fremst festivalledelsens og -sekretariatets ansvar.
Arendalsuken skryter av at alle arrangementer er gratis for publikum. Deltagende arrangører og standshavere får hverken ta inngangspenger, selge varer eller tjenester eller samle inn penger. Dette kan synes som positivt, og det er sikkert godt ment at festivalen ikke skal være kommersiell. Skal du ha boklansering på Arendalsuken, og det får du hvis det er en samfunnsrelevant vinkling, da får du ikke lov til å selge bøker.
Skal noe deles ut, må du dele det ut gratis. Kjekt for ressursterke arrangører som kanskje har godt med skattefinansierte budsjetter til å betale lokaler med. Joda, da finnes også dem som har midler på annet vis.
For mindre aktører som kanskje ville blitt hjulpet godt med for eksempel billettinntekter, er det nok ikke en like stor fordel. Det er nemlig ikke gratis med lokalleie. Med andre ord en typisk politisk løsning å legge begrensninger på inntektssiden, men ikke utgiftssiden.
Retorisk pølsesnakk og floskeløvelser går igjen. Ofte er det altfor liten uenighet i paneldebattene, noe som nok henger sammen med norsk konsensuskultur, men arrangørene kan bli flinkere her. Arrangementene handler altfor ofte om klima. Det finnes andre temaer som også betyr noe. De enkelte arrangører kunne vært mye mer bevisst på meningsmangfold blant sine paneldeltagere og foredragsholdere.
Kanskje er det riktig å invitere til paneldebatt om debattklimaet i klimadebatten uten noen deltager fra Klimarealistene, men det er også mulig at det ville vært riktigere å involvere hele spekteret av debatten. Er det beste når debattklimaet å snakke om aktørene eller med dem?
For den veldig interesserte kan det bli mye å velge blant, og man kan ofte ønske seg at det var litt mer koordinering.
Noen mener at det virkelig store ved Arendalsuken er feiringen av demokratiet vårt. Er det virkelig noe å feire? Riktignok kan styresettet være mye verre enn det norske demokratiet, men det finnes skyggesider ved demokrati. Det er lite av demokratikritikk blant arrangementstemaene. Er det noe Arendalsuken virkelig kunne hatt godt av, var det en stor debatt om skyggesider ved demokrati.Demokrati som erstatningsreligion har vi egentlig nok av.
Det virkelig stygge
Sommerfestivalen i Arendal er nok i stor grad hatobjekt fordi mange har inntrykk av at det er mange som drar dit på en ekstra uke betalt ferie. Det må isåfall være en sak mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstager. Noen drar sikkert på andre konferanser i denne verden, og det må være greit hvis det er greit for jobben og den ansatte.
Det som virkelig er ille, er at dette nok er et skikkelig skattefinansiert gilde. Her har man mange skattefinansierte stillinger på tjenesteoppdrag til Arendal. Mange arrangementer er skattefinansiert. Det er også reise og opphold. Skattebetalerne får en ordentlig regning for dette gildet. Det ville vært interessant å se detaljene for dette, men det er nok vanskelig å sammenstille, for det er så mange skattefinansierte organisasjoner og etater involvert.
Så kommer på toppen av det hele opplegget som skal lære barn å bli gode skatteborgere. Arendalsuken later som det ikke er noe problem, selv når arrangementet Den store skattejakten ble påklaget av en gruppe på mitt initiativ i 2019.
Jeg har kalt Arendalsuken en festival for bruk og fordeling av andres penger. Da dreier det seg ikke bare om bruk på Arendalsuken direkte, men lobbyvirksomhet for å karre til seg skattepenger. Jeg har merket meg et annet arrangement som dreier seg om hvordan man skal bruke skattepenger.
Hva bør gjøres?
Arendalsuken er et gjennomsnitt av norsk politikk. Det som er dårlig med norsk politikk og politikk forøvrig, blir nok lett synlig på denne festivalen. Da er det kanskje ikke Arendalsuken som er rotproblemet?
Arendalsuken gir anledning også for dem som er uenig i mye av det som foregår i norsk politikk, til også å delta med sine vinklinger. Den anledningen bør benyttes i sterkere grad.
