Joe Biden gikk for det minst overraskende valget av visepresidentkandidat i Kamala Harris. Senatoren fra California huskes kanskje best for kraftsalven mot Bidens rasepolitiske historie da de begge kjempet om partiets nominasjon.
Biden-kampanjen la ut en pressemelding om hvorfor valget falt på Harris. Den fremhever at Harris var «den første svarte og indiske amerikaneren til å representere California i senatet”, ettersom ”Kamalas far immigrerte til USA fra Jamaica for å studere økonomi og moren hennes immigrerte fra India”.
Biden-kampanjen fremhever også den varme omtanken Harris har for USAs angivelige offergrupper. Her blir vi nemlig opplyst: ‘Kamala fighting for women’, ‘Kamala fighting for the Latino community’ og ‘Kamala fighting for the Black community’. Videre skriver kampanjen at Harris «var den første svarte kvinnen som ble valgt til distriktsadvokat i San Francisco og senere som statsadvokat i California, og den andre svarte kvinnen som ble valgt til senatet.” Det eneste eksemplet som trekkes frem på hva hun har gjort for afro-amerikanere er hennes ”bidrag til å gjøre lynsjing til en føderal forbrytelse”.
Criminal Justice og identitetspolitikk
Det har i lang tid vært forventet at Biden ville gjøre knefall for identitetspolitiske strømninger. Kravet fra venstresiden var soleklart: Biden måtte velge en mørkhudet kvinne. Det ser med det ut til at borgerrettighetsbevegelsens visjon om å bedømme karakter fremfor hudfarge er blitt snudd på hodet; Biden-kampanjen valgte først identitetskriterier og deretter kandidaten. Det har naturligvis begrenset valgmulighetene.
Håpet til Biden-kampanjen er at Harris vil være like dyktig til å vippe Trump (og Mike Pence) av pinnen som hun greide med Biden. For mange på den liberale høyresiden var imidlertid det mest minnerike øyeblikket fra demokratenes ellers kjedelige primærvalgkamp da Tulsi Gabbard avkledde Harris’ tid som statsadvokat og hennes harde tiltalelinje mot offerløse rusbrukere.
Igjen er Trump i den kuriøse posisjonen at han utfordrer demokratene fra «venstre” på et sentralt politisk område, slik han gjorde med utenrikspolitikken til Clinton. I likhet med Bidens utforming av den såkalte 1994 Crime Bill – som har blitt påpekt som en årsak til USAs massefengsling – har Harris stått i bresjen for tøffere strafferettsreformer i California.
Trump har til gjengjeld signert en «Criminal Justice Reform”, som en av få lovgivende seire i Kongressen, hvis hensikt er å redusere antall fengslede, blant annet gjennom kortere strafferammer for enkelte forbrytelser. Til tross for at Trumps kjernevelgere ikke akkurat jublet over straffereformen, har Trump markedsført den for alt det er verdt – blant annet gjennom en melodramatisk reklamefilm under Superbowl tidligere i år.
Selv om Biden potensielt kan tape noen venstreaktivistiske stemmer på grunn av dette, vil et slikt inntrykk kunne utfordre Trump som lov-og-orden-kandidaten, spesielt i en urolig tid der presidenten forsøker å tegne et bilde av demokratene som ettergivende anarkister. Dette ser vi allerede i Trump-kampanjens schizofrene, nord-koreanske kritikk: «Phony Kamala will abandon her own morals, as well as try to bury her record as a prosecutor, in order to appease the anti-police extremists controlling the Democrat party.”
Bidens solide forsprang
Det skal for øyeblikket langt mer til for å avgjøre retningen på valginnspurten. Dersom Bidens sterke målinger holder vil Harris bli den første kvinnelige visepresidenten i amerikansk historie. Biden leder med 10 prosent over Trump nasjonalt – 51 mot 41 prosent – ifølge en meningsmåling fra Manmouth University utgitt tirsdag.
Det er dog ikke nasjonalt men i noen få vippestater valget avgjøres. Et gjennomsnitt av meningsmålingene viser at Biden leder over Trump i syv stater presidenten vant i 2016: Arizona, Florida, Michigan, North Carolina, Ohio, Pennsylvania og Wisconsin. Trump ligger godt bak Biden i andre vippestater Clinton vant knepent – Minnesota, Nevada og New Hampshire. Verst for Trump-kampanjen er at Trump ligger side om side med Biden i røde Texas, en stat han vant med nesten 10 prosent i 2016.
Akkurat som for fire år siden står valget mellom to upopulære kandidater; kun 40 prosent av velgerne liker Trump mens 42 prosent sier at de liker Biden. Ifølge den samme Manmouth-meningsmålingen svarer 22 prosent at de har et negativt syn på begge kandidatene, en høyere andel enn i valget mellom Trump og Clinton.
Sjeldent har Gore Vidals beskrivelse av amerikansk politikk som «The United States of Amnesia” vært mer treffende enn ved årets valg. Karrierepolitikeren Harris vil nok ikke gi frisk blod til valgkampinnspurten, men hun har heller ikke demens.
