Under overskriften Munnbind til de rike klages det over at munnbind er blitt så dyrt. Når prisene syvdobles, blir det tydeligvis bare de rikeste som har råd til å beskytte seg og sin familie. 500 kr per person per måned er visstnok grusomt, og det skrives om klasseskille.
Innlegget avslører et omfattende problem. Liten økonomisk forståelse.
Det at prisen på munnbind øker, viser nemlig at prismekanismen fungerer som den skal. Når vi gjennom mange år ikke har hatt bruk for munnbind, er det helt økonomisk rasjonelt at produksjonen har vært tilpasset liten etterspørsel. Det er sløsing med ressurser å ha for store lagre som ikke brukes.
Når veldig mange plutselig får økt behov for munnbind, skjer det som man kaller økning i etterspørselen. Dette får prisen til å stige. Det er slik justering av priser som sikrer en god bruk av knappe goder. Prisøkning forteller at det er penger å tjene på å lage flere munnbind.
Priser gir informasjon
Noe av det viktigste med priser er at de er desentraliserte og spontane informasjonskanaler til de som produserer varer. Kraftig prisøkning er som et rødt skilt som skriker: «Det er mangel på munnbind. Vi må lage mange flere. Det tjener vi gode penger på.» Velgjørere ser sitt snitt og begynner å produsere mer av det samfunnet trenger. Ikke for å være snille, men for å tjene flere penger.
Økte priser er det som sikrer at knapphet forsvinner og at vi får økt produksjon av viktige produkter. Når vi får et slikt enormt økt behov for munnbind, er det svært viktig at det blir laget mange flere. Økt mulighet til profitt, gir bedrifter incentiver til å lage det vi virkelig trenger.
På samme måte er synkende priser et signal om at nå må vi lage mindre av et produkt. Prisendringer sørger altså for at vi får mer av det vi trenger og mindre av det vi ikke trenger.
Vi bør derfor juble når priser øker på denne måten når en ekstraordinær situasjon inntreffer. Det sørger for at vi får nok munnbind.
