Meningsbrytning er bra. For forståelse av andres synspunkter, men også for å utfordre egne meninger. I den senere tid har meningsbrytning lignet mer på krig og gateopprør, enn meningsutveksling. Dette er en trist utvikling og lysår unna Gandhis fredelige saltmars i 1930.
Slik jeg ser det, for å kunne hevde respekt fra dine opponenter, så må enhver protest foregå gjennom ikke-vold. Den volden man ser i dag, hovedsakelig i USA gjennom Black Lives Matter bevegelsen, tror jeg skader eget langsiktige mål om like rettigheter uavhengig av kjønn, hudfarge, religion og bakgrunn. Gatas parlament kan helt klart vekke opp befolkningen, øke fokuset for en stakket stund. Muligheten til å nå det langsiktige målet svekkes, gjennom vold, ydmykelser og fremvekst av motsetninger.
Jeg støtter fullt ut idealet bak Black Lives Matter, altså det anti-rasistiske idealet. Avstanden for meg til USA, mangelen på pulsen av det som foregår, spekulasjonene og noen av de påståtte politiske målene bak BLM, gjør meg mer tvilsom til veivalgene bevegelsen tar.
Jeg drømmer om en fremtid i frihet, helt uten vold. Noe ethvert hjørne av vår lille klode fortjener. Ønsker man å oppnå endringer i folks sinn, må det gjøres ved langsiktige mål og planer, gjennom debatt og samtaler. Ikke gjennom voldelige gateprotester som er bortglemt om noen år. Fremmedfrykt, rasisme og uheldig kultur er nedgrodd gjennom hundrevis av år. Det tar tid å bryte ned tankegods som dette, tankegods som skulle vært nedbrutt for mange årtier siden. Det nytter likevel ikke å påvirke folks sinn gjennom røyk, bomber og molotov-cocktails!
Vi må alle møtes rundt bordet, som likemenn og likekvinner.
Gandhis saltmars skjedde for 90 år siden. Menn og kvinner gikk 400 kilometer, i en fullstendig fredelig marsj, for å få rett til produksjon av eget salt, uten beskatning.
Beskatning, eller heller mangel på beskatning, er veien videre for at vi alle skal bli like verdt. Denne tanken har vokst på meg gjennom sommeren 2020, med pandemi og utfordrende økonomi hengende over en hel verden. Fri vareflyt, helt fritt for reguleringer og beskatninger, globalt, i alle retninger, er løsningen på økt status for alle verdens folkeslag.
Mange politiske samfunnsborgere tenker nok umiddelbart; «nei, dette tjener kun de store gutta på!». Det er jo helt opp til hva man bestemmer seg for. Tenk om en fattig bonde i Tanzania, eller sammen med sine naboer, fritt får selge sine kaffebønner. Helt fritt salg til hele verden, uten involvering av så mye som en tollbetjent eller byråkrat. Tenk hvilket vekstpotensial dette kunne by på? Hva så om Microsoft i et slikt system skulle ende opp med å tjene mer penger enn i dag? Bonden løfter fortsatt seg og sin familie ut av fattigdom. Han/henne nærmer seg sine likemenn i andre deler av verden. Dette vil være en klassisk win-win situasjon, med en fornøyd selger, og en fornøyd kjøper. I dag blir små bønder som dette nektet tilgang i et fritt marked.
Kall meg gjerne naiv, men om vi ønsker endringer, så må vi alle bli frie individer! For å bli helt frie individer, må all form for statlig regulering i handel fjernes. Dette handler om de små individers kamp, ikke de globale selskapers vekst! I samme ånd som man innfører frihandel, vil man også legge, sten for sten, en ny grunn med respekt for hvert enkelt individ! Et sted må man starte! Gjennom frihandel vil rasisme, diskriminering og gamle ukulturer forsvinne gradvis bort.
Muligens er jeg faktisk naiv, men det er lov å drømme at hvert enkelt individ har lik betydning, om han eller henne kommer fra Tanzania, Norge eller USA, uavhengig av hudfarge, legning eller religion
Håpet må være at man slipper, under Gandhis 100-års jubileum i 2030, å arrangere en ny marsj, denne gangen for like globale rettigheter.
Skal vi komme til et likeverds-samfunn, med frihandel for alle, hvor alle har like rettigheter, og lik verdi, må vi alle erkjenne at denne friheten møtes gjennom debatt med ord, ikke vold og splittende fremførsel.
