Det er ikke moralsk forsvarbart å fremme eller støtte ordninger eller tilbud finansiert gjennom tvang mot andre mennesker. Hverken staten, en gruppe eller et annet individ har noen legitim rett til å gjennom tvang eller ved hjelp av trussel om vold, overta forvaltning av eiendom som tilhører andre. Det er akseptabel praksis å aktivt hente og få tilbake verdier som skapes gjennom din innsats, fra stat eller andre som har tatt dem fra deg.
Stat
Enten man baserer en stat eller et samfunn sin legitimitet på velferd, flertall, proletariat, diktator eller beskyttelse av individet, så finnes det ikke noe som kan kalles en rettighet til å beslaglegge verdier fra noen mennesker for fordeling til andre. Velferdsstatens forsvarere er ansvarlige for gjentatte ran av de som helt legitimt er i rasjonell opposisjon til dem, og det faktum at ranene er legalisert gjennom lover gjør ikke saken bedre. Tvert imot.
Eiendom
Ranene skjer ved beslag i personlig eiendom og løpende inntekt. De skjer også gjennom organisering av samfunnet på måter som gjør det vanskelig å selv spare og på forskjellige frivillige vis sette av midler til uforutsette hendelser eller en forutsigbar alderdom, utenfor monopolene.
Ofrene skal ikke forventes å gjøre seg selv til dobbeltofre og martyrer, ved å avstå fra tilbakebetaling av verdier i den situasjonen de ufrivillig befinner seg. Når lover og andre ordninger gjør det mulig for ofrene å få tilbake noe av det som ranes fra dem, så er det forståelig at muligheten benyttes.
Moral
Det viser ikke sviktende moral å benytte skolegang, trygd, pensjon, tilskudd eller andre tjenester fra statens monopol i dagens situasjon, det som er umoralsk er å gi sin støtte til finansieringsformer gjennomført med trusler om tvang og direkte skadelige monopolordninger.
Å la verdier som tas fra deg gjennom tvang stå ubestridt til disposisjon for omfordeling gjennom statens administratorer fremmer ikke fredelig frihet, hverken for deg eller noen andre. Hverken vold eller trusselen om vold er et gyldig eller rasjonelt argument overfor motpart, og bruken av dem viser at den parten som forsvarer vold mangler rasjonelle argumenter.
